744 vuorkkás. Čájeha - 744 |
Sortere sámegillii | Sorter på norsk | |
Weichsel - siste istid i Nord-Europa |
- | Weichsel - maŋimuš jiekŋaáigi Davvi-Eurohpas |
vuovdi | - | skog |
vuovda | - | fuglekasse |
vuosttasbuolva sisafárrejeaddji | - | førstegenerasjonsinnvandrer - |
vuostáiváldi | - | mottaker |
vuorru | - | rekkefølge |
vuopmi | - | skogsdal |
vuollegiseatnamat | - | lavland |
vuollegisdeatta | - | lavtrykk |
vuolimushaddi | - | minstepris |
vuoiŋŋaščaskkástat | - | hjerneslag |
vuogáidahttit | - | systematisere |
vuodjut | - | synke |
vuođđoviidudat | - | bunnflate |
vuođđoolju | - | råolje |
vuođđometálla | - | råmtall |
vuođđolinnjá | - | grunnlinje |
vuođđoealáhus | - | primærnæring |
vuođđoávnnas - |
- | råvare |
vuođđoávnnas | - | råstoff |
vulkánjamáhus | - | vulkanutbrudd |
vulkána | - | vulkan |
vudjonávnnas | - | avsetningsmateriale |
virolaš - |
- | regulær |
Viidodat | - | Overflate |
Viiddiduvvon hápmi - ( 325= 300+20+5) |
- | Utvidet form - ( 325= 300+20+5) |
Viiddideapmi | - | Utvidning |
vielti | - | skråning |
viđačiegahas | - | femkant |
vealalaš, ii leat seamma stuoris | - | ulikt |
vealalaš | - | ulik |
várreráidu | - | fjellkjede |
várreráidomáhcastat | - | fjellkjedefoldinger |
várreduolbbáš | - | fjellplatå |
várdu | - | oversikt |
váldeguovlu/provinsa | - | provins - |
unnit go - 1 < 3 |
- | mindre enn - 1 < 3 |
Unnit go | - | Mindre enn |
unnit | - | mindre, færrest |
unnimusas stuorámussii | - | stigende rekkefølge |
unnimus | - | minst |
uhciduvvon | - | forminsket |
Trapesa | - | Trapes |
topografiija | - | topografi - |
topográfalaš | - | topografisk |
tiibmu, minukta, badjel, váile | - | time, minutt, over, på |
tiibmu | - | klokke |
tertieara - tidsepoke fra 65 millioner år til 2.7 millioner år |
- | tertiær - áigodat 65 miljovnnas 2.7 miljovnna jagi rádjái |
tertiálaealáhus | - | tertiærnæring |
termohalin birrajođaldat - global vannsirkulasjon pga ulikheter i temperatur (termo) og saltholdighet (halin) |
- | termohalin sirkulasjon - globalalaš čáhce birrajođaldat go lea erohus temperatuvrras (termo) ja sáltehivvodagas (halin) |
temperatuvramihttár | - | temperaturmåler |
temperatuvra golladeapmi | - | temperaturforvitring |
tabealla | - | tabell |
šládja | - | art |
šaddoeatnamat | - | vekstområder |
šaddoeana - jord med tanke på dyrkbarhet |
- | jordsmonn - eana mas lea sáhka šattolašvuođas |
šaddan/šaddogeardi | - | vegetasjon |
šaddadit | - | dyrke |
Symmetriijalinnjá | - | Symmetrilinje |
symmetriija | - | symmetri |
sylinddar | - | sylinder |
suspešuvdna - de fineste materialet som svever fritt i vannmassen el. løsning |
- | suspesjon - smávimus ávdnasat luovosčázis |
supmi | - | sum |
suonjardeapmi | - | stråling |
suolojoavkkut | - | øygrupper |
suologeavli | - | øybuer |
suoidnemeahcci, sitnuáhpi - russisk "stepj", flate, trebare sletter, gressvegitasjon |
- | steppe - duolba muorahis eatnamat gos dušše suoinnit šaddet |
suodji | - | beskyttelse |
sumpa | - | sump |
sulliirehkenastin | - | overslagsregning |
Subtrakšuvdna | - | Subtraksjon |
stuorrunrádjá | - | vekstrate |
stuorraváldi | - | stormakt |
stuorát go - 6 > 4 |
- | større enn - 6 > 4 |
Stuorát go | - | Større enn |
stuorát | - | større |
straktovulkána - har bratte sider |
- | straktovulkan - leat ceakko siiddut |
stoarbma | - | liten storm |
stoalpodiagrámma | - | Søylediagram |
Statestihkka | - | Statestikk |
stáhpi | - | stav |
speajalsymmetriija | - | speilsymmetri |
Speadjalastit | - | Speile |
Speadjalastin | - | Speiling |
soliflukšuvdna - langsom sig av løsmateriale nedover en skråning |
- | solifluksjon - go njuoska eana siivot johtá vilttiin vulos ja šaddet máhcit |
soaittáhat | - | tilfeldighet |
skajá | - | skur, skjul |
sitnuáhpi | - | steppe - |
siskkoš | - | kjerne |
siskkildasreakšuvdna | - | kjernereaksjon |
siskkáldassoahti | - | borgerkrig |
siskkáldas | - | endogen |
siseana | - | innland |
sirkel | - | sirkel |
Siidoduolbbáš | - | sideflate |
Siffar | - | Siffer |
sieivavuohta | - | ekthet |
Sektordiagrámma | - | Sektordiagram |
sedimenta báktešládja | - | sedimentær bergart - |
sedimeanta | - | sediment |
seassat, iskkadit | - | eksperimentere |
seamma stuoris go | - | lik |
seamma stuoris dahje uhcit go/unnit go | - | lik eller mindre enn |
seamma stuoris dahje stuorit go | - | lik eller større enn |
seamma ollu | - | like mange |
seamma guhkki | - | like lang |
seahtta - |
- | sats |
seahkálas lohku | - | blandet tall |
seaguhus | - | blanding |
savanna/suoidneáhpi/gieddeáhpi - |
- | savanne |
savanná - Tørre gressletter med spredte trær. Finnes i Afrika, Sør-Amerika, finnes også i Australia og Madagaskar |
- | savanne - Goike suoidneduolbbážat ja muorat duohkot dákka. Leat Afrihkás, Mátta-Amerihkás, gávdnojit maiddái Australias ja Madagaskaris. |
sáttomeahcci/sáttoáhpi | - | ørken |
sáttogeađgi | - | sandstein |
sáttogáddi | - | sandstrand |
sáttočasttas | - | sanddyne |
sátneoahppankoarta | - | ordlæringskort |
sárggis | - | strek |
sajádat | - | plassering - |
sahkkui | - | fruktbar |
Saddjái hámit | - | Romlige former |
ruvtto | - | rute |
ruovdemáđi | - | jernbane |
ruođđu | - | parantes |
ruođđorehkenastin | - | Parantesregning |
ruktofierpmádat | - | rutenett |
ruktoárka | - | ruteark |
ruitoroggi - grop i grusen etter at isklumpen hadde smeltet |
- | dødisgrop - roggi mii lea báhcán maŋŋá go čievrra sisjiekŋa lei suddan |
ruđalaš guovddáš | - | finansiell sentrum |
romerlogut | - | romertall |
Romba | - | Rombe |
rohttodávda/epidemiija | - | epidemi |
roassu | - | katastrofe |
riika - |
- | land/nasjon |
riibma ja gurgalus | - | rim og regle |
riibma | - | lekter |
rihkku | - | komma |
riegádanoassi | - | fødselsrate |
riegádandávjodat | - | fødselshyppighet |
riegádahttinoassi | - | fødselsrate - |
riegádahttinbadjebáza | - | fødselsoverskudd |
riegádanoassi | - | fødselsrate |
riddu | - | kyst |
riddonašuvdna | - | kystnasjon |
riđđu | - | stiv kuling |
resursavuođđuduvvon industriija - har stort forbruk av råvarer i forhold til produsjonsverdien |
- | resurssbasert industri - geavaha ollu vuođđoávdnasiid dan ektui mii lea buvttadusárvu |
resursadoahpa | - | ressursbegrep |
rektáŋgel | - | rektangel |
Rektáŋgel | - | Rektangel |
reidet | - | foredle |
rehketovdanbuktin | - | regneuttrykk |
Rehketárka | - | Regneark |
reaida - |
- | kontant |
rávdnji | - | strøm |
ravda | - | kant |
ravda | - | kant |
ránnjáčiehka | - | nabovinkel |
rámmabuvttadahkki | - | rammefaktor |
ráhkkaneapmi | - | forarbeid |
rággi - papirstrimmel |
- | strimmel - bábirrággi |
ráfáidahttojuvvon elliidguovlu | - | dyrereservat |
rádjoresursa, ii-ođassmahtti resursa | - | ikkefornybar ressurs |
rádjá - |
- | grense |
radius | - | radius |
ráŋggáštuskoloniija | - | Straffekoloni - |
pyramiida | - | pyramide |
Proseanta | - | Prosent |
prisma | - | prisme |
Positiiva logut | - | Positive tall |
poláraravda | - | polarfront |
polarágierdu | - | polarsirkel |
pogroma/doarrádallan | - | Pogrom - |
plánaekonomiija - |
- | planøkonomi |
Peršpektiivvatevdnen | - | Perspektivtegning |
Persialuokta | - | Persiabukta |
paralleallográmma - |
- | parallellogram |
Paralleallográmma | - | Parallellogram |
Parallealla linjját | - | Parallelle linjer |
paleialaš - veldig gammel |
- | paleisk - hirbmat boaris |
ovtteš | - | ener |
ovttastuvvon logut | - | sammensatte tall |
Ovttastuvvon govvosat | - | Sammensatte figuer |
ovttastus | - | sammenheng |
ovttasdoaibma | - | samspill, samhandling |
Ovttamađodat | - | Ligning |
Ovttahámatvuohta | - | Formlikhet |
ovttadatcuovka - |
- | stambrøk |
ovtta njálbmái lohkat | - | telle i kor |
ovdehit | - | presentere |
ovdanbuktin | - | utrykk |
ovdánahttinriika | - | utviklingsland |
otne | - | i dag |
orográfalaš njuoskkadat - Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil. |
- | orografisk nedbør - šaddá go njuoska áibmu baggejuvvo bajás alla váriid geažil. Áibmu čoasku, ja dagaha borgga dahje arvvi. |
orkána/čáhceborga | - | orkan |
orienterenkárta | - | orienteringskart |
opmodat | - | eiendom |
olmmošvalljjivuohta? | - | befolkningsoverskudd |
olmmošlaskan | - | befolkningsvekst |
ollislaš oaidnu | - | oversikt |
olles stoarbma | - | full storm |
Olles logut | - | Hele tall |
olgobargu | - | feltarbeid |
olgguldas | - | eksogen |
olggoš | - | flate |
olgešcoakkal | - | høyreklikk |
olbmuidvuohta/sivilisašuvdna | - | sivilisasjon |
oláhus | - | rekord |
oktavuohta | - | sammenheng |
oktasaščujuheaddji | - | fellesnevner |
okta njealjátoassi ¼ /bealli ½ | - | en firdel ¼ /halv ½ |
ohcat | - | lete |
oažžut olles logu | - | å gå opp |
oažžut | - | pluss |
oassemáksin | - | avdrag |
oassejuogus | - | utvalg - |
oarji | - | vest |
oapmegálvvut | - | brukt utstyr |
Oanideapme | - | Forkorting |
oanehisbárot | - | kortbølget |
oanehaš | - | lav |
oalgeliehki | - | sidedal |
oaivvisrehkenastin | - | hoderegning |
oaivámuš | - | høvding |
oainnuhit | - | avdekke |
ođassmahtti resursa | - | fornybarressurs |
Ođđasitbuvttadeamidássi | - | reproduksjonsnivå |
ođđaáigásaš | - | moderne |
nuppástuvvon báktešládja | - | omdannet bergart - |
nuppáldasealáhus | - | sekundærnæring |
nuorta | - | øst |
Nuorat dryas - tidsperiode, 10 900-9 600 f.kr. Betegner en periode med kaldere klima da breene rykket fram. Dryas octopetala, latinsk navn på reinrose, som vokser i kaldt klima |
- | Yngre dryas - Galbmaáigodat mii lei 10 900-9 600 jagi ovdal Kristtusa. Dán áigodagas sturro jiehkit. Namma boahtá latiinnalaš namas nuorssás (dárogillii reinrose), Dryas octopetala. Nuorsárássi šaddá galbma guovlluin |
nunatak - inuittisk; topp som stikker opp av isen |
- | nunatak - inuihtagillii; čohkka mii ceaggá beajábealde jieŋa |
njuoskkadat | - | nedbør |
Njuoskkadat | - | Nedbør |
Njuolggogolmmačiegat | - | Rettvinklet trekant |
njuolggočiegat | - | vinkelrett på |
njoulggočiehka | - | rett vinkel |
njoammuspire | - | krypdyr |
njiedjat | - | minke - |
njiččehas | - | pattedyr |
njeaššeeana | - | våtmarksområde |
njealjehas, kvadráhtta | - | kvadrat |
njealječiegahas | - | firkant |
njammat | - | absorbere |
negatiiva logut | - | negative tall |
našunálačoahkkin | - | nasjonalforsamling - |
nástá | - | tegnestift |
namuheaddji | - | nevner |
Namuheaddji | - | Nevner |
namuheaddji | - | nevner |
naffáš | - | Kosedyr |
multiplumma | - | multiplum - |
Multiplikašuvdna/geardun | - | Multiplikasjon |
morenahámit | - | moreneformer |
morenaávdnasat | - | morenemateriale |
monsunbiegga | - | monsun - |
molssašumiid logut | - | antall kombinasjoner |
molsašuddi | - | variabel |
Mohkki | - | Løkke |
moallaneapmi | - | forvitring |
moallananávdnasat | - | forvitringsmateriale |
moakkas | - | krum |
mirkko | - | giftig |
minta - myntenhet |
- | mynt - ruhtaovttadat |
minsttar | - | mønster |
Millimehter - mm |
- | Millimeter - mm |
mihttoovttadat | - | måleenhet |
mihttolohku | - | Måltall |
mihttolávva | - | målestokk |
mihttoálvva | - | målestokk |
mihtidit | - | Måle |
Mihtideapmi | - | Måling |
mihtidanreaidu | - | måleinstrument |
mihtidandieđut | - | måledata |
mieđabealli/arvesuoivva | - | regnskygge - |
Meroštit | - | Beregne |
meroštallat | - | beregne |
meridiána | - | meridian |
mekánalaš gollan - fysisk forvitring |
- | mekanisk forvitring - fysalaš gollan |
mehter | - | meter |
Mehter - m |
- | Meter - m |
Mediána - Dersom vi har mange tall i stigende rekkefølge, blir det midterste tallet kalt median |
- | Median - Jos leat máŋga logu maŋŋálaga, unnimusas stuorámussii, de gohčoduvvo gaskaleamos lohku mediánan. Dat mearkkaša ahte mediánas leat ovttamađe logut goabbatge bealde |
mearravulošáhpečielgi | - | midthavsrygg |
mearradássi | - | havnivå |
mearrabodnepláhta | - | havbunnsplate |
Mearrabađaluokta | - | Bottenviken |
mearraávži | - | havdyp |
mausoleum | - | mausoleum - |
Mátta-Kiinnáahpi | - | Sør-Kina-hávet |
Matematikk | - | Matematihkka |
mántel | - | mantel |
mánnu | - | måned |
mangrovevuovdi | - | mangroveskog - |
máilmmikárta | - | verdenskart |
máilmmiávus | - | verdensrommet |
Máhttolokten | - | Kunnskapsløftet |
máhtolokten | - | Kunnskapsløftet |
máŋggačiegahas | - | mangekant |
luovusmássa | - | løsmasse |
luondduruovttudoallu | - | naturalhusholdning |
luondduroassu | - | naturkatastrofe |
luoitin | - | utslipp |
luoiddahat | - | delta |
luoddaneami leahki | - | riftdal |
lullijorbabealli | - | sørlig halvkule |
lulli/máddi | - | sør |
lossat | - | tung |
lohkuráidu | - | tallrekke |
lohkuliinnjá | - | tallinje |
lohku/logut | - | tall |
lohku | - | antall |
lohkoráidu | - | tallfølge |
lohkopyramiida | - | tallpyramide |
lohkominsttar | - | tallmønster |
lohkomearka | - | fortegn |
lohkat | - | telle |
Lohkan | - | Opptelling |
Logešvuogádat | - | Titallssystemet |
logeš | - | tier |
Logádas | - | Tidel |
loahppabargu | - | etterarbeid |
loaččes biegga | - | lett bris |
loaččes biegga | - | laber bris |
litosfeara | - | litosfære |
Linnjádiagrámma | - | Linjediagram |
Linnjábihttá | - | Linjestykke |
linnjá | - | linje |
liigemearat | - | bihav |
liigeábit | - | bihav |
lihttar, litter | - | liter |
lihkastat | - | bevegelse |
liegganjunuš | - | varmfront |
leavvat | - | spre seg |
leavvan | - | utbredelse |
leaskalohku | - | oddetall |
Leappočiehka - Større enn 90º |
- | Stump vinkel - Stuorát go 90º |
leahki | - | elvedal |
lávttas | - | fuktig |
lává | - | lava |
lassánit | - | øke - |
lassáneaddji | - | økende |
Láskut | - | Horisontalt |
láskut | - | loddrett |
laskandássi - (folk og dyr) |
- | reproduksjonsnivå - (olbmot ja eallit) |
láhppit/minus | - | minus |
kvarteara - de sist 2.7 millioner år av jordas historie |
- | kvartær - maŋimuš 2.7 miljovvna jagi eatnama historjjás |
Kvadráhta | - | Kvadrat |
kubihkka - |
- | kubikk |
kráhter | - | krater |
korállacoagan/korállabodni | - | korallrev - |
Koordináhtavuogádat | - | Koordinatsystem |
konvektiiva njuoskkadat - Konvektiv nedbør forekommer når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året. |
- | konvektiv nedbør - Go áibmu bajábealde eatnama lieggana, de goargŋugoahtá lieggaáibmu dassái go fas čoasku. Dalle kondensere čáhcelievla, ja balvvat šaddet ja arvá. Konvektiiva njuoskkadat dagaha dávjá garra ja oanehis arveovttiid. |
kontinentavielti | - | kontinetalskråning |
kontinentaaski | - | kontinetalsokkel |
kontineantaplahtagaska | - | kontinentplateskille |
kontineantaplahta | - | kontinentplate |
kontineanta | - | kontinent |
kongrueansa | - | kongruens - |
kombinatorihkka | - | kombinatorikk - |
koloniija - et landområde som befinner seg utenfor moderlandets grenser |
- | koloni - eatnamat olggobeale iežas ruovtturiikka |
Kilomehter - km |
- | Kilometer - km |
kilográmma | - | kilogram |
kártet | - | kartlegge |
kártamáhttu | - | kartkunnskap |
kártagovus | - | kartsymbol |
Karibiamearas | - | Karibhavet |
kalkuláhtor | - | Lommeregner, kalkulator |
jurdda | - | hensikt |
Juohkinbihttá | - | Delestykke |
juohkin | - | deling |
juŋgel | - | jungel |
jorbet | - | avrunde (runde av) |
Jorben | - | Avrunding |
jorbalásis - avrundede fjellknatter etter isen |
- | rundsva - lásis maid jiehkki lea jorben |
jorbadas | - | kule |
Jorahit | - | Rotere |
Joraheapmi | - | Rotasjon |
johttidiagrámma | - | flytdiagram |
johkaluovddahat | - | elvedelta |
johkajalgadasat | - | elveslett |
johkaguolbba | - | elveslett |
johkadearbmi | - | elvemæl |
Jođiheapmi | - | Forskyvning |
jietnadat | - | intonasjon |
jiella | - | svak vind |
jiekŋagalba | - | isskjold |
jiehkkevuođđu | - | bresåle |
jiehkkesárggis - riper i berget etter isen |
- | skuringsstripe - sárggis maid jiehkki lea ráhkadan lássái go lea johtán badjil |
jiehkkenjuovčča | - | bretunge |
jiehkkejohka | - | breelv |
jiehkkejogašroggi | - | spylevannsrenne |
jiehkkejogaávdnasat - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
- | breelvmateriale - ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
jiehkkegeahči | - | brefront |
jiehkkečáhci | - | smeltevann |
jeaggi | - | myr |
Jaskesáhpi | - | Stillehav |
Jápmooassi | - | Dødsrate |
jápminoassi | - | dødsrate - |
jámolašvuohta | - | dødelighet |
jállogássa | - | edelgass |
jalgadas/guolbba | - | slette |
jahkodat | - | årstid |
jahkejuohku | - | årstid |
jáhkehahttivuohta | - | sannsynlighet |
isotearbmat - linjer som går gjennom punkter med samme temperatur |
- | isotermer - linjját mat mannet cuoggáid čađa main lea seamma termperaturvra |
isobára - Linjer som går gjennom punkter med samme lufttrykk |
- | isobar - Linjját mat mannet čađa čuoggáid main lean seamma áibmodeaddu |
Iskkadallan/Guorahallan | - | Undersøkelse |
Indiaáhpi | - | Indiahav |
ikte | - | i går |
ii-resursavuođđuduvvon industriija - foredler mellomprodukter til ferdige forbruksvarer |
- | ikke-ressursbasert industri - ráhkadit beallebuktagiin gárvves golahusgálvvuid |
ihttin | - | i morgen |
iešvuohta | - | egenskap |
iešbirgenmearri | - | selvforsyningsgrad |
Iešbirgenmearri | - | sjølbergingsgrad |
Iešbirgenmearri | - | Selvbergingsgrad |
huksehus | - | bygning |
hivvodat | - | mengde |
hieibma | - | flau vind |
heakkaváralaš | - | livsfarlig |
heaŋggoleahki | - | hengedal |
hápmu | - | formel |
hápmi | - | form |
hállanbulljarakkis | - | snakkeboble |
hábme | - | forme |
gurra | - | kløft |
gurgalas | - | rekke |
guovtte ollil#is - |
- | todimensjonal |
guovlojuohku | - | sone |
guovddušteapmi | - | sentralisering |
guovddášmorena | - | midtmorene |
Guovddášlinnjá | - | Midtlinje |
guovddáš | - | sentrum |
guollemuohkadeapmi | - | fiskeforedling |
guođáhat | - | parkeringsplass |
gullet oktii | - | hører sammen |
gulahallan | - | kommunikasjon |
guhkodatgráda | - | lengdegrad |
guhkkodatsirkel - meridian, halvsirkel fra pol til pos |
- | lengdesirkel - meridiána, beallesirkel polas polii |
guhkkodatovttadat | - | lengdeenhet |
Guhkkodatmihttu | - | Lengdemål |
guhkkodatgráda | - | lengdegrad |
guhkkodat | - | lengde |
Guhkkodat | - | Lengde |
guhkkit go | - | lengre enn |
guhkesbárot | - | langbølget |
Guđahas | - | Kube |
grádafierpmádat | - | gradenett |
Govuslohku | - | Figurtall |
govus | - | figur |
govdut | - | flyte |
govdodatsirkel - parallelt med ekvator |
- | breddesirkel - ekváhtoriin parallealla |
govdodatgráda - en breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator |
- | breddegrad - govdodatgráda lea jurddašuvvon linjjá eatnama koordináhtavuogadags mii manná ekváhtoriin paralleallat. |
govdodatgráda | - | breddegrad |
gorri - forholdet mellom omkretsen og diameteren |
- | forhold - gorri gaskal birram...ja diam.... |
gorrerehkenastin | - | forholdsregning |
gomuvuođajohtolatindustriija | - | romfartsindustri |
golmmačiegatlogut | - | trekanttall |
golmmačiegahas | - | trekant |
golladeapmi | - | erosjon |
golgi | - | flytende |
golggus | - | væske |
golbmaollil - |
- | tredimensjonal |
golahusgálvu | - | forbruksvare |
gokčat | - | dekke - |
goikeeana | - | landmasse |
goarráneapmi | - | forfall |
goargŋut | - | øke - |
goalki | - | stille |
goahtesadji - |
- | leirplass |
glasifluvialalaš ávdnasat - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
- | glasifluvialt materiale - Ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
girsi | - | permafrost |
girsi | - | tele |
gilvvavisttičuozahus | - | drivhuseffekt - |
gilvvavisti | - | drivhus |
Gierdodávgi | - | Sirkelbue |
Gierdodagan | - | Passer |
geometriija | - | geometri |
geologiija - |
- | geologi |
Geografiija | - | Geografi |
geográfalaš guovlu | - | geografisk område |
geográfalaš guhkkodat | - | geografisk lengde |
geográfalaš govdodat | - | geografisk bredde |
gefiidguovlu/šlumma | - | slum - |
Geavli | - | Kurve |
geassu, volum | - | volum |
Gearduntabealla | - | Gangetabell |
geardun | - | ganging |
geardoráidu | - | serie |
geardi - en runde rundt banen |
- | runde - okta geardi bána birra |
gearddit | - | lagdelt |
gealbomihttu | - | kompetansemål |
geailu | - | kjegle |
geailohábmi | - | kjegleform |
geahpas | - | lett |
geahčečuokkis | - | toppunkt |
geahčemorena - haug, morenerygga |
- | endemorene - čorru, dievvá, buolža |
geahčečiehka | - | toppvinkel |
geađgeávnnas | - | steinmateriale |
gávnnahit | - | finne ut |
gávdnoštupmi | - | forekomst |
gássat | - | tykk - |
gaskkamearalaččat | - | gjennomsnittlig |
gaskkal | - | mellom |
gaskatlantalaščielgi | - | Midtatlantiskrygg |
Gaskamearri | - | Gjennomsnitt |
Gaskamearálaš temperatuvra | - | Middeltemperatur |
gaskaáigi - |
- | middelalder |
gaskaáhpedálkkádat | - | middelhavsklima |
gaskaáhpečielgi | - | midthavsrygg |
gaska | - | avstand - |
garranbáktešládjá | - | størknet bergart |
garra riđđu | - | sterk kuling |
garra biegga | - | liten kuling |
gálvofievrridangávpot | - | havneby |
gáldu | - | kilde |
galbmanjunuš | - | kaldfront |
galbavulkana - har slake sider |
- | skjoldvulkan - leat njoides siiddut |
galbarihcci | - | skilpadde |
gáddelinnjá | - | standlinje |
fuopma | - | signal |
fievrridanboagán | - | transportbånd |
fápmu | - | kraft |
Faktor/buvttadahkki | - | Faktor |
erošuvdna - geologisk prosess der ytre krefter river løs materiale og frakter fra et sted til annen |
- | erosjon - proseassa gos olggudasfámut luvvejit ávdnasiid ja sirdet daid ovtta sajis nubbái |
erohus | - | forskjell |
ekviguhkkodat - høydeforskjellen mellom to høydekurver |
- | ekvidistanse - allodaterohus guovtti allodatgeavlli gaskkas |
ekváhtor | - | ekvator |
ekonomálaš birrajohtin | - | økonomisk kretsløp |
eiseválddit | - | myndigheter |
earáláganvuohta | - | Ulikhet |
eanet | - | flere |
eanemus | - | flest |
eanauđas | - | jordras |
eanasiskkoš | - | jordens indre |
eanapláhta | - | jordplate |
eananjorbadas | - | jordkloden |
eanangeara | - | jordoverflate |
eanangarrapláhta | - | Jordskorpeplate |
eanandoarggástus | - | jordskjelv |
eanahámit | - | landformer |
eanaguovlu | - | landområde |
eanagarraráhku? | - | jordskorpesprekk |
eanagarra | - | jordskorpe |
eanadathápmi | - | landskapsform |
eanadat | - | landskap |
eanabajoš | - | jordoverflaten |
eana | - | land |
eamiáigi/álgoáigi | - | urtid |
ealliplankton | - | dyreplankton - |
eallinvuogirievdadus | - | livsstilsendring |
eallinvuogidávda | - | livsstilssykdom |
eallinvuođđu/birgenvuođđu | - | livsgrunnlag |
ealibat | - | levende vesener |
Eahpeseaiva cuovka - |
- | Uekte brøk |
duppallasttit | - | doble |
Duppal | - | Dobbel |
duovdda | - | område |
duollu | - | tele |
duolloduottar/girseduottar | - | tundra |
duolbbas | - | flat |
duohta cuovka - |
- | ekte brøk |
duođaštit | - | bevise |
dulvi | - | flom |
dukta | - | gjødsel |
duhát | - | tusen |
drumlin - "sigarformet" rygg bestående av morenematerialer og som ble dannet under breen. Lengderetningen tilsvarer retningen isbreen beveger seg. Drumlin er isk ord, og betyr "liten rygg". |
- | drumlin - Sigarhámat guhkedáleš čievračorut, ja mat šadde jiehki vuolde. Dás oaidná guđe guvlui jiehki lea johtán, vuosttabealde lea čoru alit go mieđabealde. Drumlin lea irška sátni ja mearkkaša “smávva čielgi”. |
dollagierdu | - | ildringen |
doarggisteapmi | - | skjelv |
Doahkki | - | Mengde |
divrrasgeađgi | - | edelsten |
Divišuvdna/juohkin | - | Divisjon |
divišuvdna | - | divisjon |
dievvá | - | bakketopp |
diehtu | - | data |
dieđihit | - | opplyse |
dieđihanvuogádat | - | meldesystem |
dieđaalmmái | - | vitenskapsmann |
didnogeađgi | - | flinkstein |
diagrámma | - | diagram |
Diagonála | - | Diagonal |
Desimehter - dm |
- | Desimeter - dm |
desimálalohku | - | desimaltall |
Demografiija - |
- | Demografi |
deaddu | - | trykk |
davvijorbabealli | - | nordlig halvkule |
Davvijiekŋaáhpi | - | Nordishavet |
davvi | - | nord |
Dávjjimuslohku - Det tallet det er flest av, kalles typetall |
- | Typetall - Dat lohku mii lea dávjemus |
Dávgi | - | Bue |
dávggas | - | seig |
Dat njeallje rehkenastinvuogi | - | De fire regneartene |
dássi | - | nivå |
dássetvuohta | - | likhet |
Dássesiiddot golmmačiegat | - | Likesidet trekant |
Dássejuolggat golmmačiegat | - | Likebeint trekant |
dássedis | - | konstant |
dássedeaddu | - | likevekt |
Dásseárvvosaš cuovka - 1/2 = 2/4 = 3/6 |
- | Likeverdige brøk - 1/2 = 2/4 = 3/6 |
dássádatlinnjá - er skillet mellom næringsområdet og avsmeltningsområdet i en bre |
- | likevektslinje - mii sirre šaddanguovllu ja suddanguovllu jiehkis, muitala gokko geasis suddá muohta seamma ollu go mii dálvet boahtá jiehkkái |
dálkkádat | - | klima |
dálkkádat | - | klima |
dálki | - | vær |
dajaldatbuđaldat | - | setnigspuzzel |
dáhtonrádjá | - | datolinje |
dáhpáhus | - | historie |
dádjadit | - | finne vei |
dádjadanviehkan | - | orienteringsløp |
čuokkis | - | poeng |
čuokkis | - | punkt |
čuohti | - | hundre |
čujuheaddji | - | teller |
čujuha | - | vise - |
Čuđešoassi | - | Hundredel |
čohkačiehka | - | spiss vinkel |
Čohkačiehka - Mindre enn 90º |
- | Spiss vinkel - Unnit go 90º |
čoahkkebáiki | - | tettsted |
čilget | - | forklare |
čievračorru | - | drumlin |
čieŋal | - | dyp |
čiekŋalisáhperoggi | - | dyphavsgrop |
čiekŋalisáhpegoivvohat | - | dyphavsgrøft |
čiekŋalisáhpebotni | - | dyphavsbunn |
Čiehkasubmi - Summen av vinklene i en trekant er 180º |
- | Vinkelsum - Čiehkasupmi golmmačiegahasas lea 180º |
Čiehkamihttu | - | Gradskive |
čiehkajuolgi | - | vinkelbein |
čiehka, nurki - |
- | hjørne |
Čiehka | - | Vinkel |
čemihkalaš gollan | - | kjemisk forvitring |
čegŋet | - | sette seg på huk |
čavges/čavga biegga | - | frisk bris |
čanastat | - | sammenheng |
čállit bladjálaga | - | stille opp |
čálgostáhta | - | velferdsstat |
čáhcekanála | - | vannkanal |
čáhceearru | - | vannskille |
čađahanvuohki | - | strategi |
cuovkasárggis | - | brøkstrek |
cuovkaoassi | - | brøkdel |
cuovka | - | brøk |
cuovka | - | brøk |
cunami | - | tsunami |
coriolisčuozahus - jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige |
- | corioliseffekten - eanajorrama váikkuhus mii dagaha ahte áibmo ja áhperávnnjit sojahuvvojit olgeš guvlui davábealde ekváhtora ja gurut guvlui fas máttabealde |
coahki | - | grunn |
civzzakoarta | - | klypekort |
centimehter - cm |
- | Centimeter - cm |
ceavzilis ovdánahttin | - | bærekraftig utvikling |
buvttadit | - | produsere |
buvtta | - | produkt - |
bustávadovddiidusspeallu | - | bokstavinnlæringsspill |
buolža - langstrakt morenerygg |
- | esker - guhkedáleš sátto/čievračielgi |
buolašmollen | - | frostsprengning |
buolašluoddaneapmi | - | frostsprengning |
buolašgolladeapmi | - | frostsprengning |
buohtastahttit | - | sammenligne |
borjjastit | - | seile |
bodnečáhci | - | grunnvann |
boarddabánit | - | trappetrinn |
boagán - f.eks: barskogbelte |
- | belte - omd. goahccevuovdeboagán |
bivdosadji | - | fangstplass |
bissočuoigi | - | skiskytter |
bissočuoigan | - | skiskyting |
birramihttu | - | omkrets |
birrajohttin | - | kretsløp |
birrajohtinresursa | - | kretsløpsressurs |
birgendássi | - | levestandard |
biresbirjejeaddji | - | velstand |
bircu | - | terning |
bircu | - | kloss |
bijus (spealus, omd. pokeris) | - | innsats ( i spill) |
bieggagivrodat | - | vindstyrke |
Beringáhpi | - | Beringshav |
Bengalluokta | - | Bengalbukta |
beivviid namat | - | navn på dagene |
Bealli | - | Halvpart |
bealidit | - | halvere |
beaivvášsuonjarpanela | - | solcellepanel |
bázalohku | - | resttall |
báza | - | i rest |
báza | - | rest |
bárru | - | bølge |
bárralohku | - | partall |
bargosajiidmearri | - | sysselsetting |
bálvalusservodat | - | servicesamfunn |
bálvalusdoaibma | - | tjenesteyting |
bálddastahttit - |
- | sammenlikne |
bákti | - | berg |
báktevuođđu | - | berggrunn |
báktešládja | - | bergart |
báktesullot | - | skjærgård |
báktesárgosat | - | helleristninger |
bákteluoddaneamit/várreluoddaneamit | - | forkastninger |
báhkkabáiki | - | varm flekk - |
Bagadus | - | Oppskrift |
bábirrággi | - | papirstrimmel |
báberruhta | - | seddel |
ávnnasvuodjon - løsmateriale som blir avsatt under transport av is eller vann |
- | avsetning - luovosávnnas mii "vuodju" dahje báhcá go fievrriduvvo čázis/jieŋas |
ávnnas | - | materiale |
ávnnas | - | stoff |
atolla/korállasulloš | - | atoll - |
Atlanteráhpi | - | Atlanterhav |
assái | - | tykk - |
árvvoštallat | - | vurdere |
arvevuovdi | - | regnskog |
areála, viidodat | - | areal |
Arabiaáhpi | - | Arabiahav |
almmustit | - | offentliggjøre/utgi |
almmiguovlu | - | himmelretning |
allodatgeavli - kurve på kartet som vise sammehøydenivå i terrenget |
- | høydekurve - geavllit kárttas mat čájehit seamma dáset allodaga luonddus |
allodaterohus | - | høydeforskjell |
allodat | - | høyde |
allodat | - | høyde |
állečiehka | - | helningsvinkel |
allat | - | høy |
Allagáisá | - | Alpe |
allaeatnamat - |
- | høyland |
alladuolbbáš | - | høyslette |
alladeatta | - | høytrykk |
álgoveahkki | - | førstehjelp |
algoritma | - | algoritme |
Álgolohku | - | Primtall |
algebra - |
- | algebra |
álbmotpyramida | - | befolkningspyramide - |
álbmotovdáneapmi | - | befolkningsutvikling |
Álbmotoahppu | - | Befolkningslære |
álbmotmeahci | - | Nasjonalpark |
álbmotgovvádus | - | befolkningsbeskrivelse |
álbmotfáhkkalaskan | - | befolkningseksplosjon - |
áigi | - | tid |
áigemearri | - | klokkeslett |
áigeerohusat | - | tidsforskjeller |
áigebáhkkudus | - | tidsuttrykk |
áigeavádat | - | tidssone |
áibmonuoskkideapmi | - | luftforurensning |
áibmolávttas | - | luftfuktighet |
áibmogeardi | - | atmosfære |
áibmodeatta | - | lufttrykk |
áhpevárreč;ielgi - |
- | midthavsrygg |
áhpesáttu | - | havsand |
áhperádjá - marin av gresk, hav. Grense for havnivå etter siste istid |
- | marin grense - bajimus mearradássi maŋimuš jiekŋaáigge maŋŋá |
áhpeláirá | - | havleire |
áhpegorsagierdu | - | dyphavsgrøfter i ring - |
áhpegorsa | - | dyphavskløft |
áhpebodni - |
- | havbunn |
áhpebodnepláhta | - | havbunnsplate |
Addišuvdna/lasiheapme | - | Addisjon |