|
425 vuorkkás. Čájeha - 425 |
| Sortere sámegillii | Sorter på norsk | |
| áhpebodnepláhta | - | havbunnsplate |
| áhpebodni - ...dahje mearrabodni |
- | havbunn |
| áhpegorsa | - | dyphavskløft |
| áhpegorsagierdu | - | dyphavsgrøfter i ring - ring av dyphavsgrøfter |
| áhpeláirá | - | havleire |
| áhperádjá - bajimus mearradássi maŋimuš jiekŋaáigge maŋŋá |
- | marin grense - marin av gresk, hav. Grense for havnivå etter siste istid |
| áhpesáttu | - | havsand |
| áhpevárreč;ielgi - mearravuloš várrečielgi |
- | midthavsrygg |
| áibmodeatta | - | lufttrykk |
| áibmogeardi | - | atmosfære |
| áibmolávttas | - | luftfuktighet |
| áibmonuoskkideapmi | - | luftforurensning |
| álbmotfáhkkalaskan | - | befolkningseksplosjon - Befolkningseksplosjonen refererer til en trend fra 1830-årene og fremover, hvor verdensbefolkningen doblet seg på hundre år, og det fant sted en tredobling de neste 70. Begrepet kan også referere til en hurtig befolkningsvekst på lokalt plan som går utover områdets ressurser og økologisk bæreevne. |
| álbmotgovvádus | - | befolkningsbeskrivelse |
| álbmotmeahci | - | Nasjonalpark |
| Álbmotoahppu | - | Befolkningslære |
| álbmotovdáneapmi | - | befolkningsutvikling |
| álbmotpyramida | - | befolkningspyramide - En befolkningspyramide er en illustrasjon av befolkningen fordelt på alder og kjønn. Aldersgruppene er stablet oppå hverandre, med de yngste nederst. Bredden på aldersgruppene viser antallet (eller andelen) i hver gruppe. Det er én side for menn og en for kvinner. |
| álgoveahkki | - | førstehjelp |
| alladeatta | - | høytrykk |
| alladuolbbáš | - | høyslette |
| allaeatnamat - bajas, badjosat, badjeeana, badjeatnamat |
- | høyland |
| Allagáisá | - | Alpe |
| állečiehka | - | helningsvinkel |
| allodat | - | høyde |
| allodaterohus | - | høydeforskjell |
| allodatgeavli - geavllit kárttas mat čájehit seamma dáset allodaga luonddus |
- | høydekurve - kurve på kartet som vise sammehøydenivå i terrenget |
| almmiguovlu | - | himmelretning |
| almmustit | - | offentliggjøre/utgi |
| Arabiaáhpi | - | Arabiahav |
| arvevuovdi | - | regnskog |
| árvvoštallat | - | vurdere |
| assái | - | tykk - om flate objekter |
| Atlanteráhpi | - | Atlanterhav |
| atolla/korállasulloš | - | atoll - Atoll, ring- eller hesteskoformet korallrev med lave øyer rundt en lagune. Bredden er fra 1 til 130 km, og øyene reiser seg ofte rett opp av dyphavet. De er mest vanlige i vestlige og midtre deler av Stillehavet. |
| ávnnas | - | materiale |
| ávnnas | - | stoff |
| ávnnasvuodjon - luovosávnnas mii "vuodju" dahje báhcá go fievrriduvvo čázis/jieŋas |
- | avsetning - løsmateriale som blir avsatt under transport av is eller vann |
| báhkkabáiki | - | varm flekk - hot spot |
| bákteluoddaneamit/várreluoddaneamit | - | forkastninger |
| báktesárgosat | - | helleristninger |
| báktesullot | - | skjærgård |
| báktešládja | - | bergart |
| báktevuođđu | - | berggrunn |
| bákti | - | berg |
| bálddastahttit - ...dahje buohtastahttit |
- | sammenlikne |
| bálvalusdoaibma | - | tjenesteyting |
| bálvalusservodat | - | servicesamfunn |
| bargosajiidmearri | - | sysselsetting |
| bárru | - | bølge |
| beaivvášsuonjarpanela | - | solcellepanel |
| Bengalluokta | - | Bengalbukta |
| Beringáhpi | - | Beringshav |
| bieggagivrodat | - | vindstyrke |
| biresbirjejeaddji | - | velstand |
| birgendássi | - | levestandard |
| birrajohtinresursa | - | kretsløpsressurs |
| birrajohttin | - | kretsløp |
| bivdosadji | - | fangstplass |
| boagán - omd. goahccevuovdeboagán |
- | belte - f.eks: barskogbelte |
| boarddabánit | - | trappetrinn |
| bodnečáhci | - | grunnvann |
| borjjastit | - | seile |
| buolašgolladeapmi | - | frostsprengning |
| buolašluoddaneapmi | - | frostsprengning |
| buolašmollen | - | frostsprengning |
| buolža - guhkedáleš sátto/čievračielgi |
- | esker - langstrakt morenerygg |
| buvttadit | - | produsere |
| ceavzilis ovdánahttin | - | bærekraftig utvikling |
| coahki | - | grunn |
| coriolisčuozahus - eanajorrama váikkuhus mii dagaha ahte áibmo ja áhperávnnjit sojahuvvojit olgeš guvlui davábealde ekváhtora ja gurut guvlui fas máttabealde |
- | corioliseffekten - jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige |
| cunami | - | tsunami |
| cuovka | - | brøk |
| čáhceearru | - | vannskille |
| čáhcekanála | - | vannkanal |
| čálgostáhta | - | velferdsstat |
| čavges/čavga biegga | - | frisk bris |
| čemihkalaš gollan | - | kjemisk forvitring |
| čiekŋalisáhpebotni | - | dyphavsbunn |
| čiekŋalisáhpegoivvohat | - | dyphavsgrøft |
| čiekŋalisáhperoggi | - | dyphavsgrop |
| čieŋal | - | dyp |
| čievračorru | - | drumlin |
| čilget | - | forklare |
| čoahkkebáiki | - | tettsted |
| čujuha | - | vise - om retning |
| dádjadit | - | finne vei |
| dáhtonrádjá | - | datolinje |
| dálki | - | vær |
| dálkkádat | - | klima |
| dálkkádat | - | klima |
| dássádatlinnjá - mii sirre šaddanguovllu ja suddanguovllu jiehkis, muitala gokko geasis suddá muohta seamma ollu go mii dálvet boahtá jiehkkái |
- | likevektslinje - er skillet mellom næringsområdet og avsmeltningsområdet i en bre |
| dássedis | - | konstant |
| dássi | - | nivå |
| dávggas | - | seig |
| davvi | - | nord |
| Davvijiekŋaáhpi | - | Nordishavet |
| davvijorbabealli | - | nordlig halvkule |
| deaddu | - | trykk |
| Demografiija - Demografiija sátni mearkkaša álbmotgovvadus. Dát lea greikalaš sátni demos=álbmot, graphé=čilget. Demografiija, dahje álbmotoahppu, čilge álbmoga sturrodaga ja dan juogus vissis geográfalaš guovllus. Dat čilge maiddái álbmoga agiid, sohkabelliid ja náittosdiliid birra. Álbmoga rievdadus dáhpáhuvvá riegádemiid, jámuid, sisfárrema, olggosfárrema, náitalemiid ja earuid bokte. Dát guhtta fáktora gohčoduvvojit demográfalaš komponeanttat |
- | Demografi |
| didnogeađgi | - | flinkstein |
| dieđaalmmái | - | vitenskapsmann |
| dieđihanvuogádat | - | meldesystem |
| dieđihit | - | opplyse |
| dievvá | - | bakketopp |
| divrrasgeađgi | - | edelsten |
| doarggisteapmi | - | skjelv |
| dollagierdu | - | ildringen |
| drumlin - Sigarhámat guhkedáleš čievračorut, ja mat šadde jiehki vuolde. Dás oaidná guđe guvlui jiehki lea johtán, vuosttabealde lea čoru alit go mieđabealde. Drumlin lea irška sátni ja mearkkaša “smávva čielgi”. |
- | drumlin - "sigarformet" rygg bestående av morenematerialer og som ble dannet under breen. Lengderetningen tilsvarer retningen isbreen beveger seg. Drumlin er isk ord, og betyr "liten rygg". |
| dukta | - | gjødsel |
| dulvi | - | flom |
| duođaštit | - | bevise |
| duolbbas | - | flat |
| duolloduottar/girseduottar | - | tundra |
| duollu | - | tele |
| ealibat | - | levende vesener |
| eallinvuođđu/birgenvuođđu | - | livsgrunnlag |
| eallinvuogidávda | - | livsstilssykdom |
| eallinvuogirievdadus | - | livsstilsendring |
| ealliplankton | - | dyreplankton - Dyreplankton er smådyr som lever i de frie vassmassane. Disse dyra er et viktig ledd i næringskjeda i vann, der de et planteplankton og sjølve blir etne av smådyr eller fisk. Ordet plankton kjem frå det greske planktonos - "som driv omkring", |
| eamiáigi/álgoáigi | - | urtid |
| eana | - | land |
| eanabajoš | - | jordoverflaten |
| eanadat | - | landskap |
| eanadathápmi | - | landskapsform |
| eanagarra | - | jordskorpe |
| eanagarraráhku? | - | jordskorpesprekk |
| eanaguovlu | - | landområde |
| eanahámit | - | landformer |
| eanandoarggástus | - | jordskjelv |
| eanangarrapláhta | - | Jordskorpeplate |
| eanangeara | - | jordoverflate |
| eananjorbadas | - | jordkloden |
| eanapláhta | - | jordplate |
| eanasiskkoš | - | jordens indre |
| eanauđas | - | jordras |
| eiseválddit | - | myndigheter |
| ekonomálaš birrajohtin | - | økonomisk kretsløp |
| ekváhtor | - | ekvator |
| ekviguhkkodat - allodaterohus guovtti allodatgeavlli gaskkas |
- | ekvidistanse - høydeforskjellen mellom to høydekurver |
| erošuvdna - proseassa gos olggudasfámut luvvejit ávdnasiid ja sirdet daid ovtta sajis nubbái |
- | erosjon - geologisk prosess der ytre krefter river løs materiale og frakter fra et sted til annen |
| fápmu | - | kraft |
| fievrridanboagán | - | transportbånd |
| gáddelinnjá | - | standlinje |
| galbarihcci | - | skilpadde |
| galbavulkana - leat njoides siiddut |
- | skjoldvulkan - har slake sider |
| galbmanjunuš | - | kaldfront |
| gáldu | - | kilde |
| gálvofievrridangávpot | - | havneby |
| garra biegga | - | liten kuling |
| garra riđđu | - | sterk kuling |
| garranbáktešládjá | - | størknet bergart |
| gaska | - | avstand - konkret i naturen |
| gaskaáhpečielgi | - | midthavsrygg |
| gaskaáhpedálkkádat | - | middelhavsklima |
| gaskaáigi - gaskaáigin gohčodit maid dan áiggi ovdal ođđaáiggi geologalaš áigelinnjás |
- | middelalder |
| gaskatlantalaščielgi | - | Midtatlantiskrygg |
| gaskkal | - | mellom |
| gaskkamearalaččat | - | gjennomsnittlig |
| gássat | - | tykk - om runde objekter |
| gávdnoštupmi | - | forekomst |
| gávnnahit | - | finne ut |
| geađgeávnnas | - | steinmateriale |
| geahčemorena - čorru, dievvá, buolža |
- | endemorene - haug, morenerygga |
| geailohábmi | - | kjegleform |
| gearddit | - | lagdelt |
| gefiidguovlu/šlumma | - | slum - Slum defineres av FN som «fattige, overbefolkede samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann og sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji |
| geográfalaš govdodat | - | geografisk bredde |
| geográfalaš guhkkodat | - | geografisk lengde |
| geográfalaš guovlu | - | geografisk område |
| geologiija - dutkat mo eanajorbadas lea šaddan ja mo dat ain rievdá |
- | geologi |
| gilvvavisti | - | drivhus |
| gilvvavisttičuozahus | - | drivhuseffekt - Drivhuseffekten er en naturlig prosess der noen gasser gjør en planets overflate varmere enn den ellers ville vært. Den forekommer på Jorden og andre planeter som har atmosfære. De såkalte drivhusgassene fanger opp (absorberer) varmestråling, og noe av denne varmen sendes ned mot overflaten. Det gir høyere temperatur i lufta og ved bakken, enn det ellers ville vært. |
| girsi | - | permafrost |
| girsi | - | tele |
| glasifluvialalaš ávdnasat - Ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
- | glasifluvialt materiale - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
| goalki | - | stille |
| goargŋut | - | øke - om f.eks temperatur |
| goarráneapmi | - | forfall |
| goikeeana | - | landmasse |
| gokčat | - | dekke - verb |
| golahusgálvu | - | forbruksvare |
| golgi | - | flytende |
| golladeapmi | - | erosjon |
| gomuvuođajohtolatindustriija | - | romfartsindustri |
| govdodatgráda - govdodatgráda lea jurddašuvvon linjjá eatnama koordináhtavuogadags mii manná ekváhtoriin paralleallat. |
- | breddegrad - en breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator |
| govdodatgráda | - | breddegrad |
| govdodatsirkel - ekváhtoriin parallealla |
- | breddesirkel - parallelt med ekvator |
| govdut | - | flyte |
| grádafierpmádat | - | gradenett |
| guhkesbárot | - | langbølget |
| guhkkodatgráda | - | lengdegrad |
| guhkkodatsirkel - meridiána, beallesirkel polas polii |
- | lengdesirkel - meridian, halvsirkel fra pol til pos |
| guhkodatgráda | - | lengdegrad |
| guollemuohkadeapmi | - | fiskeforedling |
| guovddášmorena | - | midtmorene |
| guovddušteapmi | - | sentralisering |
| guovlojuohku | - | sone |
| gurra | - | kløft |
| hábme | - | forme |
| heaŋggoleahki | - | hengedal |
| heakkaváralaš | - | livsfarlig |
| hieibma | - | flau vind |
| hivvodat | - | mengde |
| huksehus | - | bygning |
| iešbirgenmearri | - | selvforsyningsgrad |
| Iešbirgenmearri | - | sjølbergingsgrad |
| Iešbirgenmearri | - | Selvbergingsgrad |
| ii-resursavuođđuduvvon industriija - ráhkadit beallebuktagiin gárvves golahusgálvvuid |
- | ikke-ressursbasert industri - foredler mellomprodukter til ferdige forbruksvarer |
| Indiaáhpi | - | Indiahav |
| isobára - Linjját mat mannet čađa čuoggáid main lean seamma áibmodeaddu |
- | isobar - Linjer som går gjennom punkter med samme lufttrykk |
| isotearbmat - linjját mat mannet cuoggáid čađa main lea seamma termperaturvra |
- | isotermer - linjer som går gjennom punkter med samme temperatur |
| jahkodat | - | årstid |
| jalgadas/guolbba | - | slette |
| jállogássa | - | edelgass |
| jámolašvuohta | - | dødelighet |
| jápminoassi | - | dødsrate - Dødsrate defineres som antall døde pr. 1000 innbyggere i løpet av et år, og viser forholdet mellom antall dødsfall og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land. For eksempel vil en dødsrate på 9,5 i en befolkning på 100 000 mennesker vise at det har vært 950 dødsfall det året. |
| Jápmooassi | - | Dødsrate |
| Jaskesáhpi | - | Stillehav |
| jeaggi | - | myr |
| jiehkkečáhci | - | smeltevann |
| jiehkkegeahči | - | brefront |
| jiehkkejogaávdnasat - ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
- | breelvmateriale - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
| jiehkkejogašroggi | - | spylevannsrenne |
| jiehkkejohka | - | breelv |
| jiehkkenjuovčča | - | bretunge |
| jiehkkesárggis - sárggis maid jiehkki lea ráhkadan lássái go lea johtán badjil |
- | skuringsstripe - riper i berget etter isen |
| jiehkkevuođđu | - | bresåle |
| jiekŋagalba | - | isskjold |
| jiella | - | svak vind |
| johkadearbmi | - | elvemæl |
| johkaguolbba | - | elveslett |
| johkajalgadasat | - | elveslett |
| johkaluovddahat | - | elvedelta |
| jorbalásis - lásis maid jiehkki lea jorben |
- | rundsva - avrundede fjellknatter etter isen |
| juŋgel | - | jungel |
| Karibiamearas | - | Karibhavet |
| kártagovus | - | kartsymbol |
| kártamáhttu | - | kartkunnskap |
| kártet | - | kartlegge |
| koloniija - eatnamat olggobeale iežas ruovtturiikka |
- | koloni - et landområde som befinner seg utenfor moderlandets grenser |
| kontineanta | - | kontinent |
| kontineantaplahta | - | kontinentplate |
| kontineantaplahtagaska | - | kontinentplateskille |
| kontinentaaski | - | kontinetalsokkel |
| kontinentavielti | - | kontinetalskråning |
| konvektiiva njuoskkadat - Go áibmu bajábealde eatnama lieggana, de goargŋugoahtá lieggaáibmu dassái go fas čoasku. Dalle kondensere čáhcelievla, ja balvvat šaddet ja arvá. Konvektiiva njuoskkadat dagaha dávjá garra ja oanehis arveovttiid. |
- | konvektiv nedbør - Konvektiv nedbør forekommer når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året. |
| korállacoagan/korállabodni | - | korallrev - Korallrev, rev (grunne i havet) bygd opp av kalkskjeletter; hovedsakelig fra koralldyr, men også fra andre organismer med kalkskall (som kalkalger). |
| kráhter | - | krater |
| kvarteara - maŋimuš 2.7 miljovvna jagi eatnama historjjás |
- | kvartær - de sist 2.7 millioner år av jordas historie |
| laskandássi - (olbmot ja eallit) |
- | reproduksjonsnivå - (folk og dyr) |
| lassáneaddji | - | økende |
| lassánit | - | øke - stykkevis |
| lává | - | lava |
| lávttas | - | fuktig |
| leahki | - | elvedal |
| leavvan | - | utbredelse |
| leavvat | - | spre seg |
| liegganjunuš | - | varmfront |
| lihkastat | - | bevegelse |
| liigeábit | - | bihav |
| liigemearat | - | bihav |
| litosfeara | - | litosfære |
| loaččes biegga | - | lett bris |
| loaččes biegga | - | laber bris |
| lulli/máddi | - | sør |
| lullijorbabealli | - | sørlig halvkule |
| luoddaneami leahki | - | riftdal |
| luoiddahat | - | delta |
| luoitin | - | utslipp |
| luondduroassu | - | naturkatastrofe |
| luondduruovttudoallu | - | naturalhusholdning |
| luovusmássa | - | løsmasse |
| Máhttolokten | - | Kunnskapsløftet |
| máilmmiávus | - | verdensrommet |
| máilmmikárta | - | verdenskart |
| mangrovevuovdi | - | mangroveskog - Mangrover er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Der danner de mangroveskoger, også kalt mangrovesumper. På andre språk brukes ordet «mangrove» både om de enkelte trærne, og skogene de danner. |
| mántel | - | mantel |
| Mátta-Kiinnáahpi | - | Sør-Kina-hávet |
| mausoleum | - | mausoleum - Et mausoleum er en bygning hvor ett eller flere avdøde mennesker er stedt til hvile. Ordet kommer fra den persiske satrapen Mausolos, som fikk bygget en monumental grav for seg selv, kjent som mausoleet i Halikarnassos |
| mearraávži | - | havdyp |
| Mearrabađaluokta | - | Bottenviken |
| mearrabodnepláhta | - | havbunnsplate |
| mearradássi | - | havnivå |
| mearravulošáhpečielgi | - | midthavsrygg |
| mekánalaš gollan - fysalaš gollan |
- | mekanisk forvitring - fysisk forvitring |
| meridiána | - | meridian |
| mieđabealli/arvesuoivva | - | regnskygge - En regnskygge (eller mer nøyaktig en nedbørsskygge) er et tørt område på jordoverflaten som ligger på lesiden av et fjell i forhold til den rådende vindretningen. Når fuktig luft stiger mot toppen av en fjellkjede eller et stort fjell, vil luften avkjøles og vann oppløst i luften kondensere til regn eller snø. |
| mihtidanreaidu | - | måleinstrument |
| mihttoálvva | - | målestokk |
| mirkko | - | giftig |
| moallananávdnasat | - | forvitringsmateriale |
| moallaneapmi | - | forvitring |
| monsunbiegga | - | monsun - Monsun er en vind som skifter retning to ganger i året på grunn av oppvarming av store landområder om sommeren (pålandsvind), og avkjøling om vinteren (fralandsvind). |
| morenaávdnasat | - | morenemateriale |
| morenahámit | - | moreneformer |
| namuheaddji | - | nevner |
| našunálačoahkkin | - | nasjonalforsamling - Nasjonalforsamlingen er i de fleste land det organet som har myndighet til å vedta lover, sette skatter og bevilge statens finanser. I demokratiske stater er nasjonaforsamlingen det folkevalgte statsorganet. Nasjonalforsamling har derfor også blitt kalt folkerepresentasjon. |
| njammat | - | absorbere |
| njeaššeeana | - | våtmarksområde |
| njiččehas | - | pattedyr |
| njiedjat | - | minke - bli færre eller mindre |
| njoammuspire | - | krypdyr |
| njuoskkadat | - | nedbør |
| nunatak - inuihtagillii; čohkka mii ceaggá beajábealde jieŋa |
- | nunatak - inuittisk; topp som stikker opp av isen |
| Nuorat dryas - Galbmaáigodat mii lei 10 900-9 600 jagi ovdal Kristtusa. Dán áigodagas sturro jiehkit. Namma boahtá latiinnalaš namas nuorssás (dárogillii reinrose), Dryas octopetala. Nuorsárássi šaddá galbma guovlluin |
- | Yngre dryas - tidsperiode, 10 900-9 600 f.kr. Betegner en periode med kaldere klima da breene rykket fram. Dryas octopetala, latinsk navn på reinrose, som vokser i kaldt klima |
| nuorta | - | øst |
| nuppáldasealáhus | - | sekundærnæring |
| nuppástuvvon báktešládja | - | omdannet bergart - metamorfe bergart |
| ođđaáigásaš | - | moderne |
| Ođđasitbuvttadeamidássi | - | reproduksjonsnivå |
| ođassmahtti resursa | - | fornybarressurs |
| oaivámuš | - | høvding |
| oalgeliehki | - | sidedal |
| oanehisbárot | - | kortbølget |
| oarji | - | vest |
| ohcat | - | lete |
| oktavuohta | - | sammenheng |
| oláhus | - | rekord |
| olbmuidvuohta/sivilisašuvdna | - | sivilisasjon |
| olgguldas | - | eksogen |
| olles stoarbma | - | full storm |
| olmmošlaskan | - | befolkningsvekst |
| olmmošvalljjivuohta? | - | befolkningsoverskudd |
| opmodat | - | eiendom |
| orienterenkárta | - | orienteringskart |
| orkána/čáhceborga | - | orkan |
| orográfalaš njuoskkadat - šaddá go njuoska áibmu baggejuvvo bajás alla váriid geažil. Áibmu čoasku, ja dagaha borgga dahje arvvi. |
- | orografisk nedbør - Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil. |
| ovdánahttinriika | - | utviklingsland |
| ovttasdoaibma | - | samspill, samhandling |
| paleialaš - hirbmat boaris |
- | paleisk - veldig gammel |
| Persialuokta | - | Persiabukta |
| plánaekonomiija - Stáhta mearrida makkár gálvvuid- ja bálvalusaid galgá buvttadit ja man ollu. Mearrida maiddái mo dáid gálvvut galget juhkkojuvvot. Stáhtafitnodagainmearrida buvttadanmihtuid ja juohká daid vuođđoávdnasiid eari. |
- | planøkonomi |
| pogroma/doarrádallan | - | Pogrom - Pogrom, betegnelse for blodige jødeforfølgelser med brann, plyndring, vold og mord, i første rekke i Russland, men også i andre øststater på 1800-tallet (især etter 1881) og helt opp til 1920-årene. Pogromene var ofte oppmuntret av myndighetene selv; i andre tilfeller unnlot politi og militære å gripe inn. Overfallsmennene var ofte kosakker. |
| polarágierdu | - | polarsirkel |
| poláraravda | - | polarfront |
| ráŋggáštuskoloniija | - | Straffekoloni - Straffekoloni, koloni befolket med personer som er brakt dit fra hjemlandet (hjemstedet) ved deportasjon. |
| rádjá - ...dahje rádji |
- | grense |
| rádjoresursa, ii-ođassmahtti resursa | - | ikkefornybar ressurs |
| ráfáidahttojuvvon elliidguovlu | - | dyrereservat |
| ravda | - | kant |
| rávdnji | - | strøm |
| reidet | - | foredle |
| resursadoahpa | - | ressursbegrep |
| resursavuođđuduvvon industriija - geavaha ollu vuođđoávdnasiid dan ektui mii lea buvttadusárvu |
- | resurssbasert industri - har stort forbruk av råvarer i forhold til produsjonsverdien |
| riđđu | - | stiv kuling |
| riddonašuvdna | - | kystnasjon |
| riddu | - | kyst |
| riegádanoassi | - | fødselsrate |
| riegádahttinbadjebáza | - | fødselsoverskudd |
| riegádahttinoassi | - | fødselsrate - Fødselsrate defineres som levendefødte i et år pr. 1000 av middelfolkemengden. |
| riegádandávjodat | - | fødselshyppighet |
| riegádanoassi | - | fødselsrate |
| riika - politihkalaččat ja rájáid dáfus |
- | land/nasjon |
| roassu | - | katastrofe |
| rohttodávda/epidemiija | - | epidemi |
| ruđalaš guovddáš | - | finansiell sentrum |
| ruitoroggi - roggi mii lea báhcán maŋŋá go čievrra sisjiekŋa lei suddan |
- | dødisgrop - grop i grusen etter at isklumpen hadde smeltet |
| ruovdemáđi | - | jernbane |
| sahkkui | - | fruktbar |
| sajádat | - | plassering - om sted |
| sáttočasttas | - | sanddyne |
| sáttogáddi | - | sandstrand |
| sáttogeađgi | - | sandstein |
| sáttomeahcci/sáttoáhpi | - | ørken |
| savanná - Goike suoidneduolbbážat ja muorat duohkot dákka. Leat Afrihkás, Mátta-Amerihkás, gávdnojit maiddái Australias ja Madagaskaris. |
- | savanne - Tørre gressletter med spredte trær. Finnes i Afrika, Sør-Amerika, finnes også i Australia og Madagaskar |
| savanna/suoidneáhpi/gieddeáhpi - suoidneáhpi mas duokkot dakko lea vuovddáš |
- | savanne |
| seaguhus | - | blanding |
| sedimeanta | - | sediment |
| sedimenta báktešládja | - | sedimentær bergart - avsetnings bergart |
| sieivavuohta | - | ekthet |
| siseana | - | innland |
| siskkáldas | - | endogen |
| siskkáldassoahti | - | borgerkrig |
| siskkildasreakšuvdna | - | kjernereaksjon |
| siskkoš | - | kjerne |
| sitnuáhpi | - | steppe - Steppe, opprinnelig navn på flate, trebare sletter i det sørlige Russland og det sørvestlige Asia. Betegnelsen benyttes litt upresist om sletter med gressvegetasjon, et mellomledd mellom eng og ørken, betegnelsene gressteppe og ørkensteppe brukes også. Ordet steppe brukes for eksempel om den nedre ungarske puszta, Argentinas pampas, visstnok Jordens største sammenhengende gresslette, og de nordamerikanske prærier. |
| skajá | - | skur, skjul |
| soliflukšuvdna - go njuoska eana siivot johtá vilttiin vulos ja šaddet máhcit |
- | solifluksjon - langsom sig av løsmateriale nedover en skråning |
| stoarbma | - | liten storm |
| straktovulkána - leat ceakko siiddut |
- | straktovulkan - har bratte sider |
| stuorraváldi | - | stormakt |
| stuorrunrádjá | - | vekstrate |
| sumpa | - | sump |
| suodji | - | beskyttelse |
| suoidnemeahcci, sitnuáhpi - duolba muorahis eatnamat gos dušše suoinnit šaddet |
- | steppe - russisk "stepj", flate, trebare sletter, gressvegitasjon |
| suologeavli | - | øybuer |
| suolojoavkkut | - | øygrupper |
| suonjardeapmi | - | stråling |
| suspešuvdna - smávimus ávdnasat luovosčázis |
- | suspesjon - de fineste materialet som svever fritt i vannmassen el. løsning |
| šaddadit | - | dyrke |
| šaddan/šaddogeardi | - | vegetasjon |
| šaddoeana - eana mas lea sáhka šattolašvuođas |
- | jordsmonn - jord med tanke på dyrkbarhet |
| šaddoeatnamat | - | vekstområder |
| šládja | - | art |
| temperatuvra golladeapmi | - | temperaturforvitring |
| termohalin birrajođaldat - globalalaš čáhce birrajođaldat go lea erohus temperatuvrras (termo) ja sáltehivvodagas (halin) |
- | termohalin sirkulasjon - global vannsirkulasjon pga ulikheter i temperatur (termo) og saltholdighet (halin) |
| tertiálaealáhus | - | tertiærnæring |
| tertieara - áigodat 65 miljovnnas 2.7 miljovnna jagi rádjái |
- | tertiær - tidsepoke fra 65 millioner år til 2.7 millioner år |
| topográfalaš | - | topografisk |
| topografiija | - | topografi - Topografi er en beskrivelse av jordoverflatens terreng og synlige objekter, slik som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, bebyggelse og veier. |
| uhciduvvon | - | forminsket |
| váldeguovlu/provinsa | - | provins - En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering. I noen land bruker man ordene stat eller departement i stedet for provins. |
| várreduolbbáš | - | fjellplatå |
| várreráidomáhcastat | - | fjellkjedefoldinger |
| várreráidu | - | fjellkjede |
| vielti | - | skråning |
| vudjonávnnas | - | avsetningsmateriale |
| vulkána | - | vulkan |
| vulkánjamáhus | - | vulkanutbrudd |
| vuođđoávnnas - ávnnas mas dávvira sáhttá ráhkadit |
- | råvare |
| vuođđoávnnas | - | råstoff |
| vuođđoealáhus | - | primærnæring |
| vuođđometálla | - | råmtall |
| vuođđoolju | - | råolje |
| vuodjut | - | synke |
| vuoiŋŋaščaskkástat | - | hjerneslag |
| vuolimushaddi | - | minstepris |
| vuollegisdeatta | - | lavtrykk |
| vuollegiseatnamat | - | lavland |
| vuopmi | - | skogsdal |
| vuostáiváldi | - | mottaker |
| vuosttasbuolva sisafárrejeaddji | - | førstegenerasjonsinnvandrer - Det skilles i dag mellom innvandrere som er født i utlandet og selv har innvandret til Norge (tidligere kalt førstegenerasjonsinnvandrere), og norskfødte med to innvandrerforeldre (tidligere kalt andregenerasjonsinnvandrere) |
| vuovdi | - | skog |
| Weichsel - maŋimuš jiekŋaáigi Davvi-Eurohpas |
- | Weichsel - siste istid i Nord-Europa |