|
744 vuorkkás. Čájeha - 744 |
| Sortere sámegillii | Sorter på norsk | |
| Nuorat dryas - tidsperiode, 10 900-9 600 f.kr. Betegner en periode med kaldere klima da breene rykket fram. Dryas octopetala, latinsk navn på reinrose, som vokser i kaldt klima |
- | Yngre dryas - Galbmaáigodat mii lei 10 900-9 600 jagi ovdal Kristtusa. Dán áigodagas sturro jiehkit. Namma boahtá latiinnalaš namas nuorssás (dárogillii reinrose), Dryas octopetala. Nuorsárássi šaddá galbma guovlluin |
| Weichsel - siste istid i Nord-Europa |
- | Weichsel - maŋimuš jiekŋaáigi Davvi-Eurohpas |
| árvvoštallat | - | vurdere |
| vulkánjamáhus | - | vulkanutbrudd |
| vulkána | - | vulkan |
| geassu, volum | - | volum |
| dieđaalmmái | - | vitenskapsmann |
| čujuha | - | vise - |
| Čiehkasubmi - Summen av vinklene i en trekant er 180º |
- | Vinkelsum - Čiehkasupmi golmmačiegahasas lea 180º |
| njuolggočiegat | - | vinkelrett på |
| čiehkajuolgi | - | vinkelbein |
| Čiehka | - | Vinkel |
| bieggagivrodat | - | vindstyrke |
| oarji | - | vest |
| máilmmiávus | - | verdensrommet |
| máilmmikárta | - | verdenskart |
| biresbirjejeaddji | - | velstand |
| čálgostáhta | - | velferdsstat |
| stuorrunrádjá | - | vekstrate |
| šaddoeatnamat | - | vekstområder |
| šaddan/šaddogeardi | - | vegetasjon |
| golggus | - | væske |
| dálki | - | vær |
| njeaššeeana | - | våtmarksområde |
| liegganjunuš | - | varmfront |
| báhkkabáiki | - | varm flekk - |
| molsašuddi | - | variabel |
| čáhceearru | - | vannskille |
| čáhcekanála | - | vannkanal |
| ovdánahttinriika | - | utviklingsland |
| Viiddideapmi | - | Utvidning |
| Viiddiduvvon hápmi - ( 325= 300+20+5) |
- | Utvidet form - ( 325= 300+20+5) |
| oassejuogus | - | utvalg - |
| luoitin | - | utslipp |
| ovdanbuktin | - | utrykk |
| leavvan | - | utbredelse |
| eamiáigi/álgoáigi | - | urtid |
| Iskkadallan/Guorahallan | - | Undersøkelse |
| vealalaš, ii leat seamma stuoris | - | ulikt |
| earáláganvuohta | - | Ulikhet |
| vealalaš | - | ulik |
| Eahpeseaiva cuovka - |
- | Uekte brøk |
| Dávjjimuslohku - Det tallet det er flest av, kalles typetall |
- | Typetall - Dat lohku mii lea dávjemus |
| assái | - | tykk - |
| gássat | - | tykk - |
| duhát | - | tusen |
| lossat | - | tung |
| duolloduottar/girseduottar | - | tundra |
| cunami | - | tsunami |
| deaddu | - | trykk |
| golmmačiegatlogut | - | trekanttall |
| golmmačiegahas | - | trekant |
| golbmaollil - |
- | tredimensjonal |
| boarddabánit | - | trappetrinn |
| Trapesa | - | Trapes |
| fievrridanboagán | - | transportbånd |
| geahčečiehka | - | toppvinkel |
| geahčečuokkis | - | toppunkt |
| topográfalaš | - | topografisk |
| topografiija | - | topografi - |
| guovtte ollil#is - |
- | todimensjonal |
| bálvalusdoaibma | - | tjenesteyting |
| Logešvuogádat | - | Titallssystemet |
| tiibmu, minukta, badjel, váile | - | time, minutt, over, på |
| soaittáhat | - | tilfeldighet |
| logeš | - | tier |
| áigebáhkkudus | - | tidsuttrykk |
| áigeavádat | - | tidssone |
| áigeerohusat | - | tidsforskjeller |
| Logádas | - | Tidel |
| áigi | - | tid |
| čoahkkebáiki | - | tettsted |
| tertiálaealáhus | - | tertiærnæring |
| tertieara - tidsepoke fra 65 millioner år til 2.7 millioner år |
- | tertiær - áigodat 65 miljovnnas 2.7 miljovnna jagi rádjái |
| bircu | - | terning |
| termohalin birrajođaldat - global vannsirkulasjon pga ulikheter i temperatur (termo) og saltholdighet (halin) |
- | termohalin sirkulasjon - globalalaš čáhce birrajođaldat go lea erohus temperatuvrras (termo) ja sáltehivvodagas (halin) |
| temperatuvramihttár | - | temperaturmåler |
| temperatuvra golladeapmi | - | temperaturforvitring |
| čujuheaddji | - | teller |
| ovtta njálbmái lohkat | - | telle i kor |
| lohkat | - | telle |
| duollu | - | tele |
| girsi | - | tele |
| nástá | - | tegnestift |
| lohkuráidu | - | tallrekke |
| lohkopyramiida | - | tallpyramide |
| lohkominsttar | - | tallmønster |
| lohkuliinnjá | - | tallinje |
| lohkoráidu | - | tallfølge |
| lohku/logut | - | tall |
| tabealla | - | tabell |
| vuogáidahttit | - | systematisere |
| bargosajiidmearri | - | sysselsetting |
| vuodjut | - | synke |
| Symmetriijalinnjá | - | Symmetrilinje |
| symmetriija | - | symmetri |
| sylinddar | - | sylinder |
| jiella | - | svak vind |
| suspešuvdna - de fineste materialet som svever fritt i vannmassen el. løsning |
- | suspesjon - smávimus ávdnasat luovosčázis |
| sumpa | - | sump |
| supmi | - | sum |
| Subtrakšuvdna | - | Subtraksjon |
| Leappočiehka - Større enn 90º |
- | Stump vinkel - Stuorát go 90º |
| rávdnji | - | strøm |
| rággi - papirstrimmel |
- | strimmel - bábirrággi |
| sárggis | - | strek |
| čađahanvuohki | - | strategi |
| suonjardeapmi | - | stråling |
| straktovulkána - har bratte sider |
- | straktovulkan - leat ceakko siiddut |
| ráŋggáštuskoloniija | - | Straffekoloni - |
| stuorát go - 6 > 4 |
- | større enn - 6 > 4 |
| Stuorát go | - | Større enn |
| stuorát | - | større |
| garranbáktešládjá | - | størknet bergart |
| stuorraváldi | - | stormakt |
| ávnnas | - | stoff |
| riđđu | - | stiv kuling |
| Jaskesáhpi | - | Stillehav |
| čállit bladjálaga | - | stille opp |
| goalki | - | stille |
| unnimusas stuorámussii | - | stigende rekkefølge |
| garra riđđu | - | sterk kuling |
| suoidnemeahcci, sitnuáhpi - russisk "stepj", flate, trebare sletter, gressvegitasjon |
- | steppe - duolba muorahis eatnamat gos dušše suoinnit šaddet |
| sitnuáhpi | - | steppe - |
| geađgeávnnas | - | steinmateriale |
| stáhpi | - | stav |
| Statestihkka | - | Statestikk |
| gáddelinnjá | - | standlinje |
| ovttadatcuovka - |
- | stambrøk |
| jiehkkejogašroggi | - | spylevannsrenne |
| leavvat | - | spre seg |
| čohkačiehka | - | spiss vinkel |
| Čohkačiehka - Mindre enn 90º |
- | Spiss vinkel - Unnit go 90º |
| speajalsymmetriija | - | speilsymmetri |
| Speadjalastin | - | Speiling |
| Speadjalastit | - | Speile |
| stoalpodiagrámma | - | Søylediagram |
| lullijorbabealli | - | sørlig halvkule |
| Mátta-Kiinnáahpi | - | Sør-Kina-hávet |
| lulli/máddi | - | sør |
| guovlojuohku | - | sone |
| soliflukšuvdna - langsom sig av løsmateriale nedover en skråning |
- | solifluksjon - go njuoska eana siivot johtá vilttiin vulos ja šaddet máhcit |
| beaivvášsuonjarpanela | - | solcellepanel |
| hállanbulljarakkis | - | snakkeboble |
| jiehkkečáhci | - | smeltevann |
| gefiidguovlu/šlumma | - | slum - |
| jalgadas/guolbba | - | slette |
| jiehkkesárggis - riper i berget etter isen |
- | skuringsstripe - sárggis maid jiehkki lea ráhkadan lássái go lea johtán badjil |
| skajá | - | skur, skjul |
| vielti | - | skråning |
| vuopmi | - | skogsdal |
| vuovdi | - | skog |
| galbavulkana - har slake sider |
- | skjoldvulkan - leat njoides siiddut |
| doarggisteapmi | - | skjelv |
| báktesullot | - | skjærgård |
| bissočuoigi | - | skiskytter |
| bissočuoigan | - | skiskyting |
| galbarihcci | - | skilpadde |
| Iešbirgenmearri | - | sjølbergingsgrad |
| olbmuidvuohta/sivilisašuvdna | - | sivilisasjon |
| Gierdodávgi | - | Sirkelbue |
| sirkel | - | sirkel |
| fuopma | - | signal |
| Siffar | - | Siffer |
| Siidoduolbbáš | - | sideflate |
| oalgeliehki | - | sidedal |
| čegŋet | - | sette seg på huk |
| dajaldatbuđaldat | - | setnigspuzzel |
| bálvalusservodat | - | servicesamfunn |
| geardoráidu | - | serie |
| guovddáš | - | sentrum |
| guovddušteapmi | - | sentralisering |
| iešbirgenmearri | - | selvforsyningsgrad |
| Iešbirgenmearri | - | Selvbergingsgrad |
| nuppáldasealáhus | - | sekundærnæring |
| Sektordiagrámma | - | Sektordiagram |
| borjjastit | - | seile |
| dávggas | - | seig |
| sedimenta báktešládja | - | sedimentær bergart - |
| sedimeanta | - | sediment |
| báberruhta | - | seddel |
| savanna/suoidneáhpi/gieddeáhpi - |
- | savanne |
| savanná - Tørre gressletter med spredte trær. Finnes i Afrika, Sør-Amerika, finnes også i Australia og Madagaskar |
- | savanne - Goike suoidneduolbbážat ja muorat duohkot dákka. Leat Afrihkás, Mátta-Amerihkás, gávdnojit maiddái Australias ja Madagaskaris. |
| seahtta - |
- | sats |
| jáhkehahttivuohta | - | sannsynlighet |
| sáttogáddi | - | sandstrand |
| sáttogeađgi | - | sandstein |
| sáttočasttas | - | sanddyne |
| ovttasdoaibma | - | samspill, samhandling |
| ovttastuvvon logut | - | sammensatte tall |
| Ovttastuvvon govvosat | - | Sammensatte figuer |
| bálddastahttit - |
- | sammenlikne |
| buohtastahttit | - | sammenligne |
| ovttastus | - | sammenheng |
| oktavuohta | - | sammenheng |
| čanastat | - | sammenheng |
| ruktofierpmádat | - | rutenett |
| ruktoárka | - | ruteark |
| ruvtto | - | rute |
| jorbalásis - avrundede fjellknatter etter isen |
- | rundsva - lásis maid jiehkki lea jorben |
| geardi - en runde rundt banen |
- | runde - okta geardi bána birra |
| Jorahit | - | Rotere |
| Joraheapmi | - | Rotasjon |
| Saddjái hámit | - | Romlige former |
| gomuvuođajohtolatindustriija | - | romfartsindustri |
| romerlogut | - | romertall |
| Romba | - | Rombe |
| riibma ja gurgalus | - | rim og regle |
| luoddaneami leahki | - | riftdal |
| Njuolggogolmmačiegat | - | Rettvinklet trekant |
| njoulggočiehka | - | rett vinkel |
| resursavuođđuduvvon industriija - har stort forbruk av råvarer i forhold til produsjonsverdien |
- | resurssbasert industri - geavaha ollu vuođđoávdnasiid dan ektui mii lea buvttadusárvu |
| bázalohku | - | resttall |
| báza | - | rest |
| resursadoahpa | - | ressursbegrep |
| laskandássi - (folk og dyr) |
- | reproduksjonsnivå - (olbmot ja eallit) |
| Ođđasitbuvttadeamidássi | - | reproduksjonsnivå |
| rektáŋgel | - | rektangel |
| Rektáŋgel | - | Rektangel |
| oláhus | - | rekord |
| vuorru | - | rekkefølge |
| gurgalas | - | rekke |
| virolaš - |
- | regulær |
| mieđabealli/arvesuoivva | - | regnskygge - |
| arvevuovdi | - | regnskog |
| rehketovdanbuktin | - | regneuttrykk |
| Rehketárka | - | Regneark |
| vuođđoávnnas - |
- | råvare |
| vuođđoávnnas | - | råstoff |
| vuođđoolju | - | råolje |
| vuođđometálla | - | råmtall |
| rámmabuvttadahkki | - | rammefaktor |
| radius | - | radius |
| pyramiida | - | pyramide |
| čuokkis | - | punkt |
| váldeguovlu/provinsa | - | provins - |
| Proseanta | - | Prosent |
| buvttadit | - | produsere |
| buvtta | - | produkt - |
| prisma | - | prisme |
| Álgolohku | - | Primtall |
| vuođđoealáhus | - | primærnæring |
| ovdehit | - | presentere |
| Positiiva logut | - | Positive tall |
| polarágierdu | - | polarsirkel |
| poláraravda | - | polarfront |
| pogroma/doarrádallan | - | Pogrom - |
| čuokkis | - | poeng |
| oažžut | - | pluss |
| sajádat | - | plassering - |
| plánaekonomiija - |
- | planøkonomi |
| Peršpektiivvatevdnen | - | Perspektivtegning |
| Persialuokta | - | Persiabukta |
| girsi | - | permafrost |
| njiččehas | - | pattedyr |
| Gierdodagan | - | Passer |
| bárralohku | - | partall |
| guođáhat | - | parkeringsplass |
| ruođđorehkenastin | - | Parantesregning |
| ruođđu | - | parantes |
| paralleallográmma - |
- | parallellogram |
| Paralleallográmma | - | Parallellogram |
| Parallealla linjját | - | Parallelle linjer |
| bábirrággi | - | papirstrimmel |
| paleialaš - veldig gammel |
- | paleisk - hirbmat boaris |
| suolojoavkkut | - | øygrupper |
| suologeavli | - | øybuer |
| nuorta | - | øst |
| sáttomeahcci/sáttoáhpi | - | ørken |
| ekonomálaš birrajohtin | - | økonomisk kretsløp |
| lassáneaddji | - | økende |
| lassánit | - | øke - |
| goargŋut | - | øke - |
| sulliirehkenastin | - | overslagsregning |
| ollislaš oaidnu | - | oversikt |
| várdu | - | oversikt |
| Viidodat | - | Overflate |
| orográfalaš njuoskkadat - Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil. |
- | orografisk nedbør - šaddá go njuoska áibmu baggejuvvo bajás alla váriid geažil. Áibmu čoasku, ja dagaha borgga dahje arvvi. |
| orkána/čáhceborga | - | orkan |
| dádjadanviehkan | - | orienteringsløp |
| orienterenkárta | - | orienteringskart |
| sátneoahppankoarta | - | ordlæringskort |
| Lohkan | - | Opptelling |
| Bagadus | - | Oppskrift |
| dieđihit | - | opplyse |
| duovdda | - | område |
| birramihttu | - | omkrets |
| nuppástuvvon báktešládja | - | omdannet bergart - |
| almmustit | - | offentliggjøre/utgi |
| leaskalohku | - | oddetall |
| nunatak - inuittisk; topp som stikker opp av isen |
- | nunatak - inuihtagillii; čohkka mii ceaggá beajábealde jieŋa |
| davvijorbabealli | - | nordlig halvkule |
| Davvijiekŋaáhpi | - | Nordishavet |
| davvi | - | nord |
| dássi | - | nivå |
| namuheaddji | - | nevner |
| Namuheaddji | - | Nevner |
| namuheaddji | - | nevner |
| negatiiva logut | - | negative tall |
| njuoskkadat | - | nedbør |
| Njuoskkadat | - | Nedbør |
| beivviid namat | - | navn på dagene |
| luondduroassu | - | naturkatastrofe |
| luondduruovttudoallu | - | naturalhusholdning |
| álbmotmeahci | - | Nasjonalpark |
| našunálačoahkkin | - | nasjonalforsamling - |
| ránnjáčiehka | - | nabovinkel |
| jeaggi | - | myr |
| minta - myntenhet |
- | mynt - ruhtaovttadat |
| eiseválddit | - | myndigheter |
| multiplumma | - | multiplum - |
| Multiplikašuvdna/geardun | - | Multiplikasjon |
| minsttar | - | mønster |
| vuostáiváldi | - | mottaker |
| morenaávdnasat | - | morenemateriale |
| morenahámit | - | moreneformer |
| monsunbiegga | - | monsun - |
| ođđaáigásaš | - | moderne |
| láhppit/minus | - | minus |
| vuolimushaddi | - | minstepris |
| unnimus | - | minst |
| njiedjat | - | minke - |
| unnit | - | mindre, færrest |
| unnit go - 1 < 3 |
- | mindre enn - 1 < 3 |
| Unnit go | - | Mindre enn |
| Millimehter - mm |
- | Millimeter - mm |
| guovddášmorena | - | midtmorene |
| Guovddášlinnjá | - | Midtlinje |
| áhpevárreč;ielgi - |
- | midthavsrygg |
| mearravulošáhpečielgi | - | midthavsrygg |
| gaskaáhpečielgi | - | midthavsrygg |
| gaskatlantalaščielgi | - | Midtatlantiskrygg |
| Gaskamearálaš temperatuvra | - | Middeltemperatur |
| gaskaáhpedálkkádat | - | middelhavsklima |
| gaskaáigi - |
- | middelalder |
| mehter | - | meter |
| Mehter - m |
- | Meter - m |
| meridiána | - | meridian |
| Doahkki | - | Mengde |
| hivvodat | - | mengde |
| gaskkal | - | mellom |
| dieđihanvuogádat | - | meldesystem |
| mekánalaš gollan - fysisk forvitring |
- | mekanisk forvitring - fysalaš gollan |
| Mediána - Dersom vi har mange tall i stigende rekkefølge, blir det midterste tallet kalt median |
- | Median - Jos leat máŋga logu maŋŋálaga, unnimusas stuorámussii, de gohčoduvvo gaskaleamos lohku mediánan. Dat mearkkaša ahte mediánas leat ovttamađe logut goabbatge bealde |
| mausoleum | - | mausoleum - |
| ávnnas | - | materiale |
| Matematikk | - | Matematihkka |
| áhperádjá - marin av gresk, hav. Grense for havnivå etter siste istid |
- | marin grense - bajimus mearradássi maŋimuš jiekŋaáigge maŋŋá |
| mántel | - | mantel |
| mangrovevuovdi | - | mangroveskog - |
| máŋggačiegahas | - | mangekant |
| mánnu | - | måned |
| mihttolohku | - | Måltall |
| Mihtideapmi | - | Måling |
| mihttoálvva | - | målestokk |
| mihttolávva | - | målestokk |
| mihtidanreaidu | - | måleinstrument |
| mihttoovttadat | - | måleenhet |
| mihtidandieđut | - | måledata |
| mihtidit | - | Måle |
| áibmodeatta | - | lufttrykk |
| áibmolávttas | - | luftfuktighet |
| áibmonuoskkideapmi | - | luftforurensning |
| luovusmássa | - | løsmasse |
| Mohkki | - | Løkke |
| kalkuláhtor | - | Lommeregner, kalkulator |
| láskut | - | loddrett |
| eallinvuogidávda | - | livsstilssykdom |
| eallinvuogirievdadus | - | livsstilsendring |
| eallinvuođđu/birgenvuođđu | - | livsgrunnlag |
| heakkaváralaš | - | livsfarlig |
| litosfeara | - | litosfære |
| lihttar, litter | - | liter |
| stoarbma | - | liten storm |
| garra biegga | - | liten kuling |
| Linnjábihttá | - | Linjestykke |
| Linnjádiagrámma | - | Linjediagram |
| linnjá | - | linje |
| dássetvuohta | - | likhet |
| Dásseárvvosaš cuovka - 1/2 = 2/4 = 3/6 |
- | Likeverdige brøk - 1/2 = 2/4 = 3/6 |
| dássádatlinnjá - er skillet mellom næringsområdet og avsmeltningsområdet i en bre |
- | likevektslinje - mii sirre šaddanguovllu ja suddanguovllu jiehkis, muitala gokko geasis suddá muohta seamma ollu go mii dálvet boahtá jiehkkái |
| dássedeaddu | - | likevekt |
| Dássesiiddot golmmačiegat | - | Likesidet trekant |
| Dássejuolggat golmmačiegat | - | Likebeint trekant |
| seamma ollu | - | like mange |
| seamma guhkki | - | like lang |
| seamma stuoris dahje stuorit go | - | lik eller større enn |
| seamma stuoris dahje uhcit go/unnit go | - | lik eller mindre enn |
| seamma stuoris go | - | lik |
| Ovttamađodat | - | Ligning |
| birgendássi | - | levestandard |
| ealibat | - | levende vesener |
| loaččes biegga | - | lett bris |
| geahpas | - | lett |
| ohcat | - | lete |
| guhkkit go | - | lengre enn |
| guhkkodatsirkel - meridian, halvsirkel fra pol til pos |
- | lengdesirkel - meridiána, beallesirkel polas polii |
| Guhkkodatmihttu | - | Lengdemål |
| guhkkodatgráda | - | lengdegrad |
| guhkodatgráda | - | lengdegrad |
| guhkkodatovttadat | - | lengdeenhet |
| guhkkodat | - | lengde |
| Guhkkodat | - | Lengde |
| riibma | - | lekter |
| goahtesadji - |
- | leirplass |
| vuollegisdeatta | - | lavtrykk |
| vuollegiseatnamat | - | lavland |
| lává | - | lava |
| oanehaš | - | lav |
| guhkesbárot | - | langbølget |
| eanadathápmi | - | landskapsform |
| eanadat | - | landskap |
| eanaguovlu | - | landområde |
| goikeeana | - | landmasse |
| eanahámit | - | landformer |
| riika - |
- | land/nasjon |
| eana | - | land |
| gearddit | - | lagdelt |
| loaččes biegga | - | laber bris |
| riddonašuvdna | - | kystnasjon |
| riddu | - | kyst |
| kvarteara - de sist 2.7 millioner år av jordas historie |
- | kvartær - maŋimuš 2.7 miljovvna jagi eatnama historjjás |
| njealjehas, kvadráhtta | - | kvadrat |
| Kvadráhta | - | Kvadrat |
| Geavli | - | Kurve |
| Máhttolokten | - | Kunnskapsløftet |
| máhtolokten | - | Kunnskapsløftet |
| jorbadas | - | kule |
| kubihkka - |
- | kubikk |
| Guđahas | - | Kube |
| njoammuspire | - | krypdyr |
| moakkas | - | krum |
| birrajohtinresursa | - | kretsløpsressurs |
| birrajohttin | - | kretsløp |
| kráhter | - | krater |
| fápmu | - | kraft |
| naffáš | - | Kosedyr |
| oanehisbárot | - | kortbølget |
| korállacoagan/korállabodni | - | korallrev - |
| Koordináhtavuogádat | - | Koordinatsystem |
| konvektiiva njuoskkadat - Konvektiv nedbør forekommer når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året. |
- | konvektiv nedbør - Go áibmu bajábealde eatnama lieggana, de goargŋugoahtá lieggaáibmu dassái go fas čoasku. Dalle kondensere čáhcelievla, ja balvvat šaddet ja arvá. Konvektiiva njuoskkadat dagaha dávjá garra ja oanehis arveovttiid. |
| kontinentaaski | - | kontinetalsokkel |
| kontinentavielti | - | kontinetalskråning |
| kontineantaplahtagaska | - | kontinentplateskille |
| kontineantaplahta | - | kontinentplate |
| kontineanta | - | kontinent |
| reaida - |
- | kontant |
| dássedis | - | konstant |
| kongrueansa | - | kongruens - |
| gealbomihttu | - | kompetansemål |
| gulahallan | - | kommunikasjon |
| rihkku | - | komma |
| kombinatorihkka | - | kombinatorikk - |
| koloniija - et landområde som befinner seg utenfor moderlandets grenser |
- | koloni - eatnamat olggobeale iežas ruovtturiikka |
| civzzakoarta | - | klypekort |
| gurra | - | kløft |
| bircu | - | kloss |
| áigemearri | - | klokkeslett |
| tiibmu | - | klokke |
| dálkkádat | - | klima |
| dálkkádat | - | klima |
| siskkildasreakšuvdna | - | kjernereaksjon |
| siskkoš | - | kjerne |
| čemihkalaš gollan | - | kjemisk forvitring |
| geailohábmi | - | kjegleform |
| geailu | - | kjegle |
| Kilomehter - km |
- | Kilometer - km |
| kilográmma | - | kilogram |
| gáldu | - | kilde |
| roassu | - | katastrofe |
| kártagovus | - | kartsymbol |
| kártet | - | kartlegge |
| kártamáhttu | - | kartkunnskap |
| Karibiamearas | - | Karibhavet |
| ravda | - | kant |
| ravda | - | kant |
| galbmanjunuš | - | kaldfront |
| juŋgel | - | jungel |
| šaddoeana - jord med tanke på dyrkbarhet |
- | jordsmonn - eana mas lea sáhka šattolašvuođas |
| eanagarraráhku? | - | jordskorpesprekk |
| eanangarrapláhta | - | Jordskorpeplate |
| eanagarra | - | jordskorpe |
| eanandoarggástus | - | jordskjelv |
| eanauđas | - | jordras |
| eanapláhta | - | jordplate |
| eanabajoš | - | jordoverflaten |
| eanangeara | - | jordoverflate |
| eananjorbadas | - | jordkloden |
| eanasiskkoš | - | jordens indre |
| ruovdemáđi | - | jernbane |
| jiekŋagalba | - | isskjold |
| isotearbmat - linjer som går gjennom punkter med samme temperatur |
- | isotermer - linjját mat mannet cuoggáid čađa main lea seamma termperaturvra |
| isobára - Linjer som går gjennom punkter med samme lufttrykk |
- | isobar - Linjját mat mannet čađa čuoggáid main lean seamma áibmodeaddu |
| jietnadat | - | intonasjon |
| bijus (spealus, omd. pokeris) | - | innsats ( i spill) |
| siseana | - | innland |
| Indiaáhpi | - | Indiahav |
| dollagierdu | - | ildringen |
| rádjoresursa, ii-ođassmahtti resursa | - | ikkefornybar ressurs |
| ii-resursavuođđuduvvon industriija - foredler mellomprodukter til ferdige forbruksvarer |
- | ikke-ressursbasert industri - ráhkadit beallebuktagiin gárvves golahusgálvvuid |
| báza | - | i rest |
| ihttin | - | i morgen |
| ikte | - | i går |
| otne | - | i dag |
| Čuđešoassi | - | Hundredel |
| čuohti | - | hundre |
| alladeatta | - | høytrykk |
| alladuolbbáš | - | høyslette |
| olgešcoakkal | - | høyreklikk |
| allaeatnamat - |
- | høyland |
| allodatgeavli - kurve på kartet som vise sammehøydenivå i terrenget |
- | høydekurve - geavllit kárttas mat čájehit seamma dáset allodaga luonddus |
| allodaterohus | - | høydeforskjell |
| allodat | - | høyde |
| allodat | - | høyde |
| allat | - | høy |
| oaivámuš | - | høvding |
| gullet oktii | - | hører sammen |
| Láskut | - | Horisontalt |
| oaivvisrehkenastin | - | hoderegning |
| čiehka, nurki - |
- | hjørne |
| vuoiŋŋaščaskkástat | - | hjerneslag |
| dáhpáhus | - | historie |
| almmiguovlu | - | himmelretning |
| jurdda | - | hensikt |
| heaŋggoleahki | - | hengedal |
| állečiehka | - | helningsvinkel |
| báktesárgosat | - | helleristninger |
| Olles logut | - | Hele tall |
| áhpesáttu | - | havsand |
| mearradássi | - | havnivå |
| gálvofievrridangávpot | - | havneby |
| áhpeláirá | - | havleire |
| mearraávži | - | havdyp |
| mearrabodnepláhta | - | havbunnsplate |
| áhpebodnepláhta | - | havbunnsplate |
| áhpebodni - |
- | havbunn |
| Bealli | - | Halvpart |
| bealidit | - | halvere |
| bodnečáhci | - | grunnvann |
| vuođđolinnjá | - | grunnlinje |
| coahki | - | grunn |
| rádjá - |
- | grense |
| Čiehkamihttu | - | Gradskive |
| grádafierpmádat | - | gradenett |
| glasifluvialalaš ávdnasat - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
- | glasifluvialt materiale - Ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
| dukta | - | gjødsel |
| gaskkamearalaččat | - | gjennomsnittlig |
| Gaskamearri | - | Gjennomsnitt |
| mirkko | - | giftig |
| geometriija | - | geometri |
| geologiija - |
- | geologi |
| geográfalaš guovlu | - | geografisk område |
| geográfalaš guhkkodat | - | geografisk lengde |
| geográfalaš govdodat | - | geografisk bredde |
| Geografiija | - | Geografi |
| geardun | - | ganging |
| Gearduntabealla | - | Gangetabell |
| olles stoarbma | - | full storm |
| lávttas | - | fuktig |
| vuovda | - | fuglekasse |
| sahkkui | - | fruktbar |
| buolašgolladeapmi | - | frostsprengning |
| buolašluoddaneapmi | - | frostsprengning |
| buolašmollen | - | frostsprengning |
| čavges/čavga biegga | - | frisk bris |
| álgoveahkki | - | førstehjelp |
| vuosttasbuolva sisafárrejeaddji | - | førstegenerasjonsinnvandrer - |
| riegádahttinoassi | - | fødselsrate - |
| riegádanoassi | - | fødselsrate |
| riegádahttinbadjebáza | - | fødselsoverskudd |
| riegádandávjodat | - | fødselshyppighet |
| moallananávdnasat | - | forvitringsmateriale |
| moallaneapmi | - | forvitring |
| lohkomearka | - | fortegn |
| Jođiheapmi | - | Forskyvning |
| erohus | - | forskjell |
| ođassmahtti resursa | - | fornybarressurs |
| Ovttahámatvuohta | - | Formlikhet |
| uhciduvvon | - | forminsket |
| hápmu | - | formel |
| hábme | - | forme |
| hápmi | - | form |
| Oanideapme | - | Forkorting |
| čilget | - | forklare |
| bákteluoddaneamit/várreluoddaneamit | - | forkastninger |
| gorrerehkenastin | - | forholdsregning |
| gorri - forholdet mellom omkretsen og diameteren |
- | forhold - gorri gaskal birram...ja diam.... |
| goarráneapmi | - | forfall |
| gávdnoštupmi | - | forekomst |
| reidet | - | foredle |
| golahusgálvu | - | forbruksvare |
| ráhkkaneapmi | - | forarbeid |
| golgi | - | flytende |
| govdut | - | flyte |
| johttidiagrámma | - | flytdiagram |
| dulvi | - | flom |
| didnogeađgi | - | flinkstein |
| eanemus | - | flest |
| eanet | - | flere |
| hieibma | - | flau vind |
| olggoš | - | flate |
| duolbbas | - | flat |
| várreduolbbáš | - | fjellplatå |
| várreráidomáhcastat | - | fjellkjedefoldinger |
| várreráidu | - | fjellkjede |
| guollemuohkadeapmi | - | fiskeforedling |
| njealječiegahas | - | firkant |
| dádjadit | - | finne vei |
| gávnnahit | - | finne ut |
| ruđalaš guovddáš | - | finansiell sentrum |
| Govuslohku | - | Figurtall |
| govus | - | figur |
| viđačiegahas | - | femkant |
| olgobargu | - | feltarbeid |
| oktasaščujuheaddji | - | fellesnevner |
| bivdosadji | - | fangstplass |
| Faktor/buvttadahkki | - | Faktor |
| riegádanoassi | - | fødselsrate |
| loahppabargu | - | etterarbeid |
| buolža - langstrakt morenerygg |
- | esker - guhkedáleš sátto/čievračielgi |
| erošuvdna - geologisk prosess der ytre krefter river løs materiale og frakter fra et sted til annen |
- | erosjon - proseassa gos olggudasfámut luvvejit ávdnasiid ja sirdet daid ovtta sajis nubbái |
| golladeapmi | - | erosjon |
| rohttodávda/epidemiija | - | epidemi |
| ovtteš | - | ener |
| siskkáldas | - | endogen |
| geahčemorena - haug, morenerygga |
- | endemorene - čorru, dievvá, buolža |
| okta njealjátoassi ¼ /bealli ½ | - | en firdel ¼ /halv ½ |
| johkaguolbba | - | elveslett |
| johkajalgadasat | - | elveslett |
| johkadearbmi | - | elvemæl |
| johkaluovddahat | - | elvedelta |
| leahki | - | elvedal |
| ekviguhkkodat - høydeforskjellen mellom to høydekurver |
- | ekvidistanse - allodaterohus guovtti allodatgeavlli gaskkas |
| ekváhtor | - | ekvator |
| sieivavuohta | - | ekthet |
| duohta cuovka - |
- | ekte brøk |
| seassat, iskkadit | - | eksperimentere |
| olgguldas | - | eksogen |
| opmodat | - | eiendom |
| iešvuohta | - | egenskap |
| divrrasgeađgi | - | edelsten |
| jállogássa | - | edelgass |
| šaddadit | - | dyrke |
| ráfáidahttojuvvon elliidguovlu | - | dyrereservat |
| ealliplankton | - | dyreplankton - |
| áhpegorsa | - | dyphavskløft |
| áhpegorsagierdu | - | dyphavsgrøfter i ring - |
| čiekŋalisáhpegoivvohat | - | dyphavsgrøft |
| čiekŋalisáhperoggi | - | dyphavsgrop |
| čiekŋalisáhpebotni | - | dyphavsbunn |
| čieŋal | - | dyp |
| drumlin - "sigarformet" rygg bestående av morenematerialer og som ble dannet under breen. Lengderetningen tilsvarer retningen isbreen beveger seg. Drumlin er isk ord, og betyr "liten rygg". |
- | drumlin - Sigarhámat guhkedáleš čievračorut, ja mat šadde jiehki vuolde. Dás oaidná guđe guvlui jiehki lea johtán, vuosttabealde lea čoru alit go mieđabealde. Drumlin lea irška sátni ja mearkkaša “smávva čielgi”. |
| čievračorru | - | drumlin |
| gilvvavisttičuozahus | - | drivhuseffekt - |
| gilvvavisti | - | drivhus |
| jápminoassi | - | dødsrate - |
| Jápmooassi | - | Dødsrate |
| ruitoroggi - grop i grusen etter at isklumpen hadde smeltet |
- | dødisgrop - roggi mii lea báhcán maŋŋá go čievrra sisjiekŋa lei suddan |
| jámolašvuohta | - | dødelighet |
| duppallasttit | - | doble |
| Duppal | - | Dobbel |
| divišuvdna | - | divisjon |
| Divišuvdna/juohkin | - | Divisjon |
| diagrámma | - | diagram |
| Diagonála | - | Diagonal |
| Desimehter - dm |
- | Desimeter - dm |
| desimálalohku | - | desimaltall |
| Demografiija - |
- | Demografi |
| luoiddahat | - | delta |
| juohkin | - | deling |
| Juohkinbihttá | - | Delestykke |
| gokčat | - | dekke - |
| Dat njeallje rehkenastinvuogi | - | De fire regneartene |
| dáhtonrádjá | - | datolinje |
| diehtu | - | data |
| coriolisčuozahus - jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige |
- | corioliseffekten - eanajorrama váikkuhus mii dagaha ahte áibmo ja áhperávnnjit sojahuvvojit olgeš guvlui davábealde ekváhtora ja gurut guvlui fas máttabealde |
| centimehter - cm |
- | Centimeter - cm |
| huksehus | - | bygning |
| vuođđoviidudat | - | bunnflate |
| Dávgi | - | Bue |
| oapmegálvvut | - | brukt utstyr |
| cuovkasárggis | - | brøkstrek |
| cuovkaoassi | - | brøkdel |
| cuovka | - | brøk |
| cuovka | - | brøk |
| jiehkkenjuovčča | - | bretunge |
| jiehkkevuođđu | - | bresåle |
| jiehkkegeahči | - | brefront |
| jiehkkejogaávdnasat - materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus. |
- | breelvmateriale - ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra. |
| jiehkkejohka | - | breelv |
| govdodatsirkel - parallelt med ekvator |
- | breddesirkel - ekváhtoriin parallealla |
| govdodatgráda - en breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator |
- | breddegrad - govdodatgráda lea jurddašuvvon linjjá eatnama koordináhtavuogadags mii manná ekváhtoriin paralleallat. |
| govdodatgráda | - | breddegrad |
| bárru | - | bølge |
| Mearrabađaluokta | - | Bottenviken |
| siskkáldassoahti | - | borgerkrig |
| bustávadovddiidusspeallu | - | bokstavinnlæringsspill |
| seaguhus | - | blanding |
| seahkálas lohku | - | blandet tall |
| liigeábit | - | bihav |
| liigemearat | - | bihav |
| duođaštit | - | bevise |
| lihkastat | - | bevegelse |
| suodji | - | beskyttelse |
| Beringáhpi | - | Beringshav |
| báktevuođđu | - | berggrunn |
| báktešládja | - | bergart |
| bákti | - | berg |
| Meroštit | - | Beregne |
| meroštallat | - | beregne |
| Bengalluokta | - | Bengalbukta |
| boagán - f.eks: barskogbelte |
- | belte - omd. goahccevuovdeboagán |
| olmmošlaskan | - | befolkningsvekst |
| álbmotovdáneapmi | - | befolkningsutvikling |
| álbmotpyramida | - | befolkningspyramide - |
| olmmošvalljjivuohta? | - | befolkningsoverskudd |
| Álbmotoahppu | - | Befolkningslære |
| álbmotfáhkkalaskan | - | befolkningseksplosjon - |
| álbmotgovvádus | - | befolkningsbeskrivelse |
| ceavzilis ovdánahttin | - | bærekraftig utvikling |
| dievvá | - | bakketopp |
| gaska | - | avstand - |
| vudjonávnnas | - | avsetningsmateriale |
| ávnnasvuodjon - løsmateriale som blir avsatt under transport av is eller vann |
- | avsetning - luovosávnnas mii "vuodju" dahje báhcá go fievrriduvvo čázis/jieŋas |
| Jorben | - | Avrunding |
| jorbet | - | avrunde (runde av) |
| oassemáksin | - | avdrag |
| oainnuhit | - | avdekke |
| atolla/korállasulloš | - | atoll - |
| áibmogeardi | - | atmosfære |
| Atlanteráhpi | - | Atlanterhav |
| šládja | - | art |
| jahkodat | - | årstid |
| jahkejuohku | - | årstid |
| areála, viidodat | - | areal |
| Arabiaáhpi | - | Arabiahav |
| molssašumiid logut | - | antall kombinasjoner |
| lohku | - | antall |
| Allagáisá | - | Alpe |
| algoritma | - | algoritme |
| algebra - |
- | algebra |
| Addišuvdna/lasiheapme | - | Addisjon |
| njammat | - | absorbere |
| oažžut olles logu | - | å gå opp |