Buot     Matematihkka     Geografiija     Sámegiella
Mii leat ovddideamen dáid siidduid. rievdadusat ihtet dađistaga.
679 vuorkkás. Čájeha 1 - 679
absorbere - njammat
Addisjon - Addišuvdna/lasiheapme
algebra - bustávaiguin rehkenastit
Alpe - Allagáisá
antall - lohku
antall kombinasjoner - molssašumiid logut
Arabiahav - Arabiaáhpi
areal - areála, viidodat
årstid - jahkodat
årstid - jahkejuohku
art - šládja
Atlanterhav - Atlanteráhpi
atmosfære - áibmogeardi
atoll
- Atoll, ring- eller hesteskoformet korallrev med lave øyer rundt en lagune. Bredden er fra 1 til 130 km, og øyene reiser seg ofte rett opp av dyphavet. De er mest vanlige i vestlige og midtre deler av Stillehavet.
- atolla/korállasulloš
avrunde (runde av) - jorbet
Avrunding - Jorben
avsetning
- løsmateriale som blir avsatt under transport av is eller vann
- ávnnasvuodjon
- luovosávnnas mii "vuodju" dahje báhcá go fievrriduvvo čázis/jieŋas
avsetningsmateriale - vudjonávnnas
avstand
- konkret i naturen
- gaska
bakketopp - dievvá
bærekraftig utvikling - ceavzilis ovdánahttin
befolkningsbeskrivelse - álbmotgovvádus
befolkningseksplosjon
- Befolkningseksplosjonen refererer til en trend fra 1830-årene og fremover, hvor verdensbefolkningen doblet seg på hundre år, og det fant sted en tredobling de neste 70. Begrepet kan også referere til en hurtig befolkningsvekst på lokalt plan som går utover områdets ressurser og økologisk bæreevne.
- álbmotfáhkkalaskan
Befolkningslære - Álbmotoahppu
befolkningsoverskudd - olmmošvalljjivuohta?
befolkningspyramide
- En befolkningspyramide er en illustrasjon av befolkningen fordelt på alder og kjønn. Aldersgruppene er stablet oppå hverandre, med de yngste nederst. Bredden på aldersgruppene viser antallet (eller andelen) i hver gruppe. Det er én side for menn og en for kvinner.
- álbmotpyramida
befolkningsutvikling - álbmotovdáneapmi
befolkningsvekst - olmmošlaskan
belte
- f.eks: barskogbelte
- boagán
- omd. goahccevuovdeboagán
Bengalbukta - Bengalluokta
Beregne - Meroštit
berg - bákti
bergart - báktešládja
berggrunn - báktevuođđu
Beringshav - Beringáhpi
beskyttelse - suodji
bevegelse - lihkastat
bevise - duođaštit
bihav - liigeábit
bihav - liigemearat
blanding - seaguhus
bokstavinnlæringsspill - bustávadovddiidusspeallu
borgerkrig - siskkáldassoahti
Bottenviken - Mearrabađaluokta
bølge - bárru
breddegrad
- en breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator
- govdodatgráda
- govdodatgráda lea jurddašuvvon linjjá eatnama koordináhtavuogadags mii manná ekváhtoriin paralleallat.
breddegrad - govdodatgráda
breddesirkel
- parallelt med ekvator
- govdodatsirkel
- ekváhtoriin parallealla
breelv - jiehkkejohka
breelvmateriale
- materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus.
- jiehkkejogaávdnasat
- ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra.
brefront - jiehkkegeahči
bresåle - jiehkkevuođđu
bretunge - jiehkkenjuovčča
brøk - cuovka
brøk - cuovka
brøkdel - cuovkaoassi
brøkstrek - cuovkasárggis
Bue - Dávgi
bunnflate - vuođđoviidudat
bygning - huksehus
Centimeter
- cm
- centimehter
- cm
corioliseffekten
- jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige
- coriolisčuozahus
- eanajorrama váikkuhus mii dagaha ahte áibmo ja áhperávnnjit sojahuvvojit olgeš guvlui davábealde ekváhtora ja gurut guvlui fas máttabealde
data - diehtu
datolinje - dáhtonrádjá
De fire regneartene - Dat njeallje rehkenastinvuogi
dekke
- verb
- gokčat
Delestykke - Juohkinbihttá
deling - juohkin
delta - luoiddahat
Demografi - Demografiija
- Demografiija sátni mearkkaša álbmotgovvadus. Dát lea greikalaš sátni demos=álbmot, graphé=čilget. Demografiija, dahje álbmotoahppu, čilge álbmoga sturrodaga ja dan juogus vissis geográfalaš guovllus. Dat čilge maiddái álbmoga agiid, sohkabelliid ja náittosdiliid birra. Álbmoga rievdadus dáhpáhuvvá riegádemiid, jámuid, sisfárrema, olggosfárrema, náitalemiid ja earuid bokte. Dát guhtta fáktora gohčoduvvojit demográfalaš komponeanttat
desimaltall - desimállohku
Desimeter
- dm
- Desimehter
- dm
Diagonal - Diagonála
diagram - diagrámma
divisjon - divišuvdna
Divisjon - Divišuvdna/juohkin
Dobbel - Duppal
doble - duppallasttit
dødelighet - jámolašvuohta
dødisgrop
- grop i grusen etter at isklumpen hadde smeltet
- ruitoroggi
- roggi mii lea báhcán maŋŋá go čievrra sisjiekŋa lei suddan
dødsrate
- Dødsrate defineres som antall døde pr. 1000 innbyggere i løpet av et år, og viser forholdet mellom antall dødsfall og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land. For eksempel vil en dødsrate på 9,5 i en befolkning på 100 000 mennesker vise at det har vært 950 dødsfall det året.
- jápminoassi
Dødsrate - Jápmooassi
drivhus - gilvvavisti
drivhuseffekt
- Drivhuseffekten er en naturlig prosess der noen gasser gjør en planets overflate varmere enn den ellers ville vært. Den forekommer på Jorden og andre planeter som har atmosfære. De såkalte drivhusgassene fanger opp (absorberer) varmestråling, og noe av denne varmen sendes ned mot overflaten. Det gir høyere temperatur i lufta og ved bakken, enn det ellers ville vært.
- gilvvavisttičuozahus
drumlin
- "sigarformet" rygg bestående av morenematerialer og som ble dannet under breen. Lengderetningen tilsvarer retningen isbreen beveger seg. Drumlin er isk ord, og betyr "liten rygg".
- drumlin
- Sigarhámat guhkedáleš čievračorut, ja mat šadde jiehki vuolde. Dás oaidná guđe guvlui jiehki lea johtán, vuosttabealde lea čoru alit go mieđabealde. Drumlin lea irška sátni ja mearkkaša “smávva čielgi”.
drumlin - čievračorru
dyp - čieŋal
dyphavsbunn - čiekŋalisáhpebotni
dyphavsgrop - čiekŋalisáhperoggi
dyphavsgrøft - čiekŋalisáhpegoivvohat
dyphavsgrøfter i ring
- ring av dyphavsgrøfter
- áhpegorsagierdu
dyphavskløft - áhpegorsa
dyreplankton
- Dyreplankton er smådyr som lever i de frie vassmassane. Disse dyra er et viktig ledd i næringskjeda i vann, der de et planteplankton og sjølve blir etne av smådyr eller fisk. Ordet plankton kjem frå det greske planktonos - "som driv omkring",
- ealliplankton
dyrereservat - ráfáidahttojuvvon elliidguovlu
dyrke - šaddadit
edelgass - jállogássa
edelsten - divrrasgeađgi
egenskap - iešvuohta
eiendom - opmodat
eksogen - olgguldas
eksperimentere - seassat, iskkadit
ekthet - sieivavuohta
ekvator - ekváhtor
ekvidistanse
- høydeforskjellen mellom to høydekurver
- ekviguhkkodat
- allodaterohus guovtti allodatgeavlli gaskkas
elvedal - leahki
elvedelta - johkaluovddahat
elvemæl - johkadearbmi
elveslett - johkaguolbba
elveslett - johkajalgadasat
en firdel ¼ /halv ½ - okta njealjátoassi ¼ /bealli ½
endemorene
- haug, morenerygga
- geahčemorena
- čorru, dievvá, buolža
endogen - siskkáldas
ener - ovtteš
epidemi - rohttodávda/epidemiija
erosjon
- geologisk prosess der ytre krefter river løs materiale og frakter fra et sted til annen
- erošuvdna
- proseassa gos olggudasfámut luvvejit ávdnasiid ja sirdet daid ovtta sajis nubbái
erosjon - golladeapmi
esker
- langstrakt morenerygg
- buolža
- guhkedáleš sátto/čievračielgi
etterarbeid - loahppabargu
fødselsrate - riegádanoassi
Faktor - Faktor/buvttadahkki
fangstplass - bivdosadji
feltarbeid - olgobargu
femkant - viđačiegahas
figur - govus
Figurtall - Govuslohku
finansiell sentrum - ruđalaš guovddáš
finne ut - gávnnahit
finne vei - dádjadit
firkant - njealječiegahas
fiskeforedling - guollemuohkadeapmi
fjellkjede - várreráidu
fjellkjedefoldinger - várreráidomáhcastat
fjellplatå - várreduolbbáš
flat - duolbbas
flate - olggoš
flau vind - hieibma
flere - eanet
flest - eanemus
flinkstein - didnogeađgi
flom - dulvi
flyte - govdut
flytende - golgi
forarbeid - ráhkkaneapmi
forbruksvare - golahusgálvu
foredle - reidet
forekomst - gávdnoštupmi
forfall - goarráneapmi
forholdsregning - gorrerehkenastin
forkastninger - bákteluoddaneamit/várreluoddaneamit
forklare - čilget
Forkorting - Oanideapme
form - hápmi
forme - hábme
formel - hápmu
forminsket - uhciduvvon
Formlikhet - Ovttahámatvuohta
fornybarressurs - ođassmahtti resursa
forskjell - erohus
Forskyvning - Jođiheapmi
forvitring - moallaneapmi
forvitringsmateriale - moallananávdnasat
fødselshyppighet - riegádandávjodat
fødselsoverskudd - riegádahttinbadjebáza
fødselsrate
- Fødselsrate defineres som levendefødte i et år pr. 1000 av middelfolkemengden.
- riegádahttinoassi
fødselsrate - riegádanoassi
førstegenerasjonsinnvandrer
- Det skilles i dag mellom innvandrere som er født i utlandet og selv har innvandret til Norge (tidligere kalt førstegenerasjonsinnvandrere), og norskfødte med to innvandrerforeldre (tidligere kalt andregenerasjonsinnvandrere)
- vuosttasbuolva sisafárrejeaddji
førstehjelp - álgoveahkki
frisk bris - čavges/čavga biegga
frostsprengning - buolašgolladeapmi
frostsprengning - buolašluoddaneapmi
frostsprengning - buolašmollen
fruktbar - sahkkui
fuktig - lávttas
full storm - olles stoarbma
Gangetabell - Gearduntabealla
ganging - geardun
Geografi - Geografiija
geografisk bredde - geográfalaš govdodat
geografisk lengde - geográfalaš guhkkodat
geografisk område - geográfalaš guovlu
geologi - geologiija
- dutkat mo eanajorbadas lea šaddan ja mo dat ain rievdá
geometri - geometriija
giftig - mirkko
Gjennomsnitt - Gaskamearri
gjennomsnittlig - gaskkamearalaččat
gjødsel - dukta
glasifluvialt materiale
- materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra breer, sand og grus.
- glasifluvialalaš ávdnasat
- Ávdnasat mat leat sirdojuvvon jiehkkečázi mielde jiehkki vuolde, bures sirrejuvvon sáttu ja čievra.
gradenett - grádafierpmádat
Gradskive - Čiehkamihttu
grense - rádjá
- ...dahje rádji
grunn - coahki
grunnlinje - vuođđolinnjá
grunnvann - bodnečáhci
halvere - bealidit
Halvpart - Bealli
havbunn - áhpebodni
- ...dahje mearrabodni
havbunnsplate - mearrabodnepláhta
havbunnsplate - áhpebodnepláhta
havdyp - mearraávži
havleire - áhpeláirá
havneby - gálvofievrridangávpot
havnivå - mearradássi
havsand - áhpesáttu
Hele tall - Olles logut
helleristninger - báktesárgosat
helningsvinkel - állečiehka
hengedal - heaŋggoleahki
hensikt - jurdda
himmelretning - almmiguovlu
historie - dáhpáhus
hjerneslag - vuoiŋŋaščaskkástat
hjørne - čiehka
hoderegning - oaivvisrehkenastin
Horisontalt - Láskut
hører sammen - gullet oktii
høvding - oaivámuš
høy - allat
høyde - allodat
høyde - allodat
høydeforskjell - allodaterohus
høydekurve
- kurve på kartet som vise sammehøydenivå i terrenget
- allodatgeavli
- geavllit kárttas mat čájehit seamma dáset allodaga luonddus
høyland - allaeatnamat
- bajas, badjosat, badjeeana, badjeatnamat
høyslette - alladuolbbáš
høytrykk - alladeatta
hundre - čuohti
Hundredel - Čuođádas
i dag - otne
i går - ikte
i morgen - ihttin
ikke-ressursbasert industri
- foredler mellomprodukter til ferdige forbruksvarer
- ii-resursavuođđuduvvon industriija
- ráhkadit beallebuktagiin gárvves golahusgálvvuid
ikkefornybar ressurs - rádjoresursa, ii-ođassmahtti resursa
ildringen - dollagierdu
Indiahav - Indiaáhpi
innland - siseana
intonasjon - jietnadat
isobar
- Linjer som går gjennom punkter med samme lufttrykk
- isobára
- Linjját mat mannet čađa čuoggáid main lean seamma áibmodeaddu
isotermer
- linjer som går gjennom punkter med samme temperatur
- isotearbmat
- linjját mat mannet cuoggáid čađa main lea seamma termperaturvra
isskjold - jiekŋagalba
jernbane - ruovdemáđi
jordens indre - eanasiskkoš
jordkloden - eananjorbadas
jordoverflate - eanangeara
jordoverflaten - eanabajoš
jordplate - eanapláhta
jordras - eanauđas
jordskjelv - eanandoarggástus
jordskorpe - eanagarra
Jordskorpeplate - eanangarrapláhta
jordskorpesprekk - eanagarraráhku?
jordsmonn
- jord med tanke på dyrkbarhet
- šaddoeana
- eana mas lea sáhka šattolašvuođas
jungel - juŋgel
kaldfront - galbmanjunuš
kant - ravda
kant - ravda
Karibhavet - Karibiamearas
kartkunnskap - kártamáhttu
kartlegge - kártet
kartsymbol - kártagovus
katastrofe - roassu
kilde - gáldu
kilogram - kilográmma
Kilometer
- km
- Kilomehter
- km
kjegle - geailu
kjegleform - geailohábmi
kjemisk forvitring - čemihkalaš gollan
kjerne - siskkoš
kjernereaksjon - siskkildasreakšuvdna
klima - dálkkádat
klima - dálkkádat
klokke - tiibmu
klokkeslett - áigemearri
kloss - bircu
kløft - gurra
klypekort - civzzakoarta
koloni
- et landområde som befinner seg utenfor moderlandets grenser
- koloniija
- eatnamat olggobeale iežas ruovtturiikka
kombinatorikk
- læren om ordning og gruppering av elementer i en mengde
- kombinatorihkka
kommunikasjon - gulahallan
kompetansemål - gealbomihttu
kongruens
- fullstendig likhet mellom geometriske figurer
- kongrueansa
konstant - dássedis
kontinent - kontineanta
kontinentplate - kontineantaplahta
kontinentplateskille - kontineantaplahtagaska
kontinetalskråning - kontinentavielti
kontinetalsokkel - kontinentaaski
konvektiv nedbør
- Konvektiv nedbør forekommer når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året.
- konvektiiva njuoskkadat
- Go áibmu bajábealde eatnama lieggana, de goargŋugoahtá lieggaáibmu dassái go fas čoasku. Dalle kondensere čáhcelievla, ja balvvat šaddet ja arvá. Konvektiiva njuoskkadat dagaha dávjá garra ja oanehis arveovttiid.
Koordinatsystem - Koordináhtavuogádat
korallrev
- Korallrev, rev (grunne i havet) bygd opp av kalkskjeletter; hovedsakelig fra koralldyr, men også fra andre organismer med kalkskall (som kalkalger).
- korállacoagan/korállabodni
kortbølget - oanehisbárot
kraft - fápmu
krater - kráhter
kretsløp - birrajohttin
kretsløpsressurs - birrajohtinresursa
krypdyr - njoammuspire
Kube - Guđahas
kule - jorbadas
Kunnskapsløftet - Máhttolokten
Kunnskapsløftet - máhtolokten
Kurve - Geavli
kvadrat - njealjehas, kvadráhtta
Kvadrat - Kvadráhta
kvartær
- de sist 2.7 millioner år av jordas historie
- kvarteara
- maŋimuš 2.7 miljovvna jagi eatnama historjjás
kyst - riddu
kystnasjon - riddonašuvdna
laber bris - loaččes biegga
lagdelt - gearddit
land - eana
land/nasjon - riika
- politihkalaččat ja rájáid dáfus
landformer - eanahámit
landmasse - goikeeana
landområde - eanaguovlu
landskap - eanadat
landskapsform - eanadathápmi
langbølget - guhkesbárot
lav - oanehaš
lava - lává
lavland - vuollegiseatnamat
lavtrykk - vuollegisdeatta
leirplass - goahtesadji
- dan girjjis lea miehtá geavahuvvon goahtesadji, ja mii ferten maid geavahit seamma, muđui šaddá moivi girjjis
lengde - guhkkodat
Lengde - Guhkkodat
lengdeenhet - guhkkodatovttadat
lengdegrad - guhkkodatgráda
lengdegrad - guhkodatgráda
Lengdemål - Guhkkodatmihttu
lengdesirkel
- meridian, halvsirkel fra pol til pos
- guhkkodatsirkel
- meridiána, beallesirkel polas polii
lengre enn - guhkkit go
lete - ohcat
lett - geahpas
lett bris - loaččes biegga
levende vesener - ealibat
levestandard - birgendássi
Ligning - Ovttamađodat
lik - seamma stuoris go
lik eller mindre enn - seamma stuoris dahje uhcit go/unnit go
lik eller større enn - seamma stuoris dahje stuorit go
like lang - seamma guhkki
like mange - seamma ollu
Likebeint trekant - Dássejuolggat golmmačiegat
Likesidet trekant - Dássesiiddot golmmačiegat
likevekt - dássedeaddu
likevektslinje
- er skillet mellom næringsområdet og avsmeltningsområdet i en bre
- dássádatlinnjá
- mii sirre šaddanguovllu ja suddanguovllu jiehkis, muitala gokko geasis suddá muohta seamma ollu go mii dálvet boahtá jiehkkái
Likeverdige brøk
- 1/2 = 2/4 = 3/6
- Dásseárvvosaš cuovka
- 1/2 = 2/4 = 3/6
linje - linnjá
Linjediagram - Linnjádiagrámma
Linjestykke - Linnjábihttá
liten kuling - garra biegga
liten storm - stoarbma
liter - lihttar, litter
litosfære - litosfeara
livsfarlig - heakkaváralaš
livsgrunnlag - eallinvuođđu/birgenvuođđu
livsstilsendring - eallinvuogirievdadus
livsstilssykdom - eallinvuogidávda
loddrett - láskut
Lommeregner, kalkulator - kalkuláhtor
løsmasse - luovusmássa
luftforurensning - áibmonuoskkideapmi
luftfuktighet - áibmolávttas
lufttrykk - áibmodeatta
måledata - mihtidandieđut
måleenhet - mihttoovttadat
måleinstrument - mihtidanreaidu
målestokk - mihttoálvva
målestokk - mihttolávva
Måling - Mihtideapmi
Måltall - mihttolohku
måned - mánnu
mangekant - máŋggačiegahas
mangroveskog
- Mangrover er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Der danner de mangroveskoger, også kalt mangrovesumper. På andre språk brukes ordet «mangrove» både om de enkelte trærne, og skogene de danner.
- mangrovevuovdi
mantel - mántel
marin grense
- marin av gresk, hav. Grense for havnivå etter siste istid
- áhperádjá
- bajimus mearradássi maŋimuš jiekŋaáigge maŋŋá
Matematihkka - Matematikk
materiale - ávnnas
mausoleum
- Et mausoleum er en bygning hvor ett eller flere avdøde mennesker er stedt til hvile. Ordet kommer fra den persiske satrapen Mausolos, som fikk bygget en monumental grav for seg selv, kjent som mausoleet i Halikarnassos
- mausoleum
Median
- Dersom vi har mange tall i stigende rekkefølge, blir det midterste tallet kalt median
- Mediána
- Jos leat máŋga logu maŋŋálaga, unnimusas stuorámussii, de gohčoduvvo gaskaleamos lohku mediánan. Dat mearkkaša ahte mediánas leat ovttamađe logut goabbatge bealde
mekanisk forvitring
- fysisk forvitring
- mekánalaš gollan
- fysalaš gollan
meldesystem - dieđihanvuogádat
mellom - gaskkal
Mengde - Doahkki
mengde - hivvodat
meridian - meridiána
meter - mehter
Meter
- m
- Mehter
- m
middelalder - gaskaáigi
- gaskaáigin gohčodit maid dan áiggi ovdal ođđaáiggi geologalaš áigelinnjás
middelhavsklima - gaskaáhpedálkkádat
Middeltemperatur - Gaskamearálaš temperatuvra
Midtatlantiskrygg - gaskatlantalaščielgi
midthavsrygg - áhpevárrečielgi
- mearravuloš várrečielgi
midthavsrygg - mearravulošáhpečielgi
midthavsrygg - gaskaáhpečielgi
Midtlinje - Guovddášlinnjá
midtmorene - guovddášmorena
mihtidit - måle
Millimeter
- mm
- Millimehter
- mm
mindre enn
- 1 < 3
- unnit go
- 1 < 3
Mindre enn - Unnit go
mindre, færrest - unnit
minke
- bli færre eller mindre
- njiedjat
minst - unnimus
minstepris - vuolimushaddi
minus - láhppit/minus
moderne - ođđaáigásaš
monsun
- Monsun er en vind som skifter retning to ganger i året på grunn av oppvarming av store landområder om sommeren (pålandsvind), og avkjøling om vinteren (fralandsvind).
- monsunbiegga
moreneformer - morenahámit
morenemateriale - morenaávdnasat
mottaker - vuostáiváldi
mønster - minsttar
Multiplikasjon - Multiplikašuvdna/geardun
myndigheter - eiseválddit
mynt
- myntenhet
- minta
- ruhtaovttadat
myr - jeaggi
nabovinkel - ránnjáčiehka
nasjonalforsamling
- Nasjonalforsamlingen er i de fleste land det organet som har myndighet til å vedta lover, sette skatter og bevilge statens finanser. I demokratiske stater er nasjonaforsamlingen det folkevalgte statsorganet. Nasjonalforsamling har derfor også blitt kalt folkerepresentasjon.
- našunálačoahkkin
Nasjonalpark - álbmotmeahci
naturalhusholdning - luondduruovttudoallu
naturkatastrofe - luondduroassu
navn på dagene - beivviid namat
nedbør - njuoskkadat
Nedbør - Njuoskkadat
negative tall - negatiiva logut
nevner - namuheaddji
Nevner - Namuheaddji
nevner - namuheaddji
nivå - dássi
nord - davvi
Nordishavet - Davvijiekŋaáhpi
nordlig halvkule - davvijorbabealli
nunatak
- inuittisk; topp som stikker opp av isen
- nunatak
- inuihtagillii; čohkka mii ceaggá beajábealde jieŋa
oddetall - leaskalohku
offentliggjøre/utgi - almmustit
omdannet bergart
- metamorfe bergart
- nuppástuvvon báktešládja
omkrets - birramihttu
opplyse - dieđihit
Oppskrift - Bagadus
Opptelling - Lohkan
ordlæringskort - sátneoahppankoarta
orienteringskart - orienterenkárta
orkan - orkána/čáhceborga
orografisk nedbør
- Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil.
- orográfalaš njuoskkadat
- šaddá go njuoska áibmu baggejuvvo bajás alla váriid geažil. Áibmu čoasku, ja dagaha borgga dahje arvvi.
Overflate - Viidodat
oversikt - ollislaš oaidnu
Overslagsregning - Sulliirehkenastin
overslagsregning - sulliirehkenastin
øke
- stykkevis
- lassánit
øke
- om f.eks temperatur
- goargŋut
økende - lassáneaddji
økonomisk kretsløp - ekonomálaš birrajohtin
ørken - sáttomeahcci/sáttoáhpi
øst - nuorta
øybuer - suologeavli
øygrupper - suolojoavkkut
paleisk
- veldig gammel
- paleialaš
- hirbmat boaris
Parallelle linjer - Parallealla linjját
parallellogram - paralleallográmma
- nealječiegahas mas guokte ja guokte siiddu leat buohtalaga
Parallellogram - Paralleallográmma
Parantesregning - ruođđorehkenastin
partall - bárralohku
Passer - Gierdodagan
pattedyr - njiččehas
permafrost - girsi
Persiabukta - Persialuokta
Perspektivtegning - Peršpektiivvatevdnen
planøkonomi - plánaekonomiija
- Stáhta mearrida makkár gálvvuid- ja bálvalusaid galgá buvttadit ja man ollu. Mearrida maiddái mo dáid gálvvut galget juhkkojuvvot. Stáhtafitnodagainmearrida buvttadanmihtuid ja juohká daid vuođđoávdnasiid eari.
plassering
- om sted
- sajádat
pluss - oažžut
poeng - čuokkis
Pogrom
- Pogrom, betegnelse for blodige jødeforfølgelser med brann, plyndring, vold og mord, i første rekke i Russland, men også i andre øststater på 1800-tallet (især etter 1881) og helt opp til 1920-årene. Pogromene var ofte oppmuntret av myndighetene selv; i andre tilfeller unnlot politi og militære å gripe inn. Overfallsmennene var ofte kosakker.
- pogroma/doarrádallan
polarfront - poláraravda
polarsirkel - polarágierdu
Positive tall - Positiiva logut
presentere - ovdehit
primærnæring - vuođđoealáhus
Primtall - Álgolohku
prisme - prisma
produkt
- faktor x faktor = buvtta
- buvtta
produsere - buvttadit
Prosent - Proseanta
provins
- En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering. I noen land bruker man ordene stat eller departement i stedet for provins.
- váldeguovlu/provinsa
punkt - čuokkis
pyramide - pyramiida
rammefaktor - rámmabuvttadahkki
råmtall - vuođđometálla
råolje - vuođđoolju
råstoff - vuođđoávnnas
råvare - vuođđoávnnas
- ávnnas mas dávvira sáhttá ráhkadit
Regneark - Rehketárka
regnskog - arvevuovdi
regnskygge
- En regnskygge (eller mer nøyaktig en nedbørsskygge) er et tørt område på jordoverflaten som ligger på lesiden av et fjell i forhold til den rådende vindretningen. Når fuktig luft stiger mot toppen av en fjellkjede eller et stort fjell, vil luften avkjøles og vann oppløst i luften kondensere til regn eller snø.
- mieđabealli/arvesuoivva
rekkefølge - vuorru
rekord - oláhus
rektangel - rektáŋgel
Rektangel - Rektáŋgel
reproduksjonsnivå
- (folk og dyr)
- laskandássi
- (olbmot ja eallit)
reproduksjonsnivå - Ođđasitbuvttadeamidássi
ressursbegrep - resursadoahpa
resurssbasert industri
- har stort forbruk av råvarer i forhold til produsjonsverdien
- resursavuođđuduvvon industriija
- geavaha ollu vuođđoávdnasiid dan ektui mii lea buvttadusárvu
rett vinkel - njoulggočiehka
Rettvinklet trekant - Njuolggogolmmačiegat
riftdal - luoddaneami leahki
rim og regle - riibma ja gurgalus
Rombe - Romba
romertall - romerlogut
romfartsindustri - gomuvuođajohtolatindustriija
Rotasjon - Joraheapmi
Rotere - Jorahit
rundsva
- avrundede fjellknatter etter isen
- jorbalásis
- lásis maid jiehkki lea jorben
rute - ruvtto
ruteark - ruktoárka
rutenett - ruktofierpmádat
sammenheng - ovttastus
sammenheng - oktavuohta
sammenligne - buohtastahttit
sammenlikne - bálddastahttit
- ...dahje buohtastahttit
Sammensatte figuer - Ovttastuvvon govvosat
samspill, samhandling - ovttasdoaibma
sanddyne - sáttočasttas
sandstein - sáttogeađgi
sandstrand - sáttogáddi
sannsynlighet - jáhkehahttivuohta
savanne - savanna/suoidneáhpi/gieddeáhpi
- suoidneáhpi mas duokkot dakko lea vuovddáš
savanne
- Tørre gressletter med spredte trær. Finnes i Afrika, Sør-Amerika, finnes også i Australia og Madagaskar
- savanná
- Goike suoidneduolbbážat ja muorat duohkot dákka. Leat Afrihkás, Mátta-Amerihkás, gávdnojit maiddái Australias ja Madagaskaris.
seddel - báberruhta
sediment - sedimeanta
sedimentær bergart
- avsetnings bergart
- sedimenta báktešládja
seig - dávggas
seile - borjjastit
Sektordiagram - Sektordiagrámma
sekundærnæring - nuppáldasealáhus
Selvbergingsgrad - Iešbirgenmearri
selvforsyningsgrad - iešbirgenmearri
sentralisering - guovddušteapmi
sentrum - guovddáš
servicesamfunn - bálvalusservodat
setnigspuzzel - dajaldatbuđaldat
sidedal - oalgeliehki
Siffer - Siffar
sirkel - sirkel
Sirkelbue - Gierdodávgi
sivilisasjon - olbmuidvuohta/sivilisašuvdna
sjølbergingsgrad - Iešbirgenmearri
skilpadde - galbarihcci
skjærgård - báktesullot
skjelv - doarggisteapmi
skjoldvulkan
- har slake sider
- galbavulkana
- leat njoides siiddut
skog - vuovdi
skogsdal - vuopmi
skråning - vielti
skur, skjul - skajá
skuringsstripe
- riper i berget etter isen
- jiehkkesárggis
- sárggis maid jiehkki lea ráhkadan lássái go lea johtán badjil
slette - jalgadas/guolbba
slum
- Slum defineres av FN som «fattige, overbefolkede samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann og sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji
- gefiidguovlu/šlumma
smeltevann - jiehkkečáhci
snakkeboble - hállanbulljarakkis
solcellepanel - beaivvášsuonjarpanela
solifluksjon
- langsom sig av løsmateriale nedover en skråning
- soliflukšuvdna
- go njuoska eana siivot johtá vilttiin vulos ja šaddet máhcit
sone - guovlojuohku
sør - lulli/máddi
Sør-Kina-hávet - Mátta-Kiinnáahpi
sørlig halvkule - lullijorbabealli
Søylediagram - stoalpodiagrámma
Speile - Speadjalastit
Speiling - Speadjalastin
speilsymmetri - speajalsymmetriija
spiss vinkel - čohkačiehka
Spiss vinkel
- Mindre enn 90º
- Čohkačiehka
- Unnit go 90º
spre seg - leavvat
spylevannsrenne - jiehkkejogašroggi
standlinje - gáddelinnjá
Statestikk - Statestihkka
steinmateriale - geađgeávnnas
steppe
- russisk "stepj", flate, trebare sletter, gressvegitasjon
- suoidnemeahcci, sitnuáhpi
- duolba muorahis eatnamat gos dušše suoinnit šaddet
steppe
- Steppe, opprinnelig navn på flate, trebare sletter i det sørlige Russland og det sørvestlige Asia. Betegnelsen benyttes litt upresist om sletter med gressvegetasjon, et mellomledd mellom eng og ørken, betegnelsene gressteppe og ørkensteppe brukes også. Ordet steppe brukes for eksempel om den nedre ungarske puszta, Argentinas pampas, visstnok Jordens største sammenhengende gresslette, og de nordamerikanske prærier.
- sitnuáhpi
sterk kuling - garra riđđu
stigende rekkefølge - unnimusas stuorámussii
stille - goalki
Stillehav - Jaskesáhpi
stiv kuling - riđđu
stoff - ávnnas
stormakt - stuorraváldi
størknet bergart - garranbáktešládjá
større - stuorát
større enn
- 6 > 4
- stuorát go
- 6 > 4
Større enn - Stuorát go
Straffekoloni
- Straffekoloni, koloni befolket med personer som er brakt dit fra hjemlandet (hjemstedet) ved deportasjon.
- ráŋggáštuskoloniija
straktovulkan
- har bratte sider
- straktovulkána
- leat ceakko siiddut
stråling - suonjardeapmi
strek - sárggis
strøm - rávdnji
Stump vinkel
- Større enn 90º
- Leappočiehka
- Stuorát go 90º
Subtraksjon - Subtrakšuvdna
sum - supmi
sump - sumpa
suspesjon
- de fineste materialet som svever fritt i vannmassen el. løsning
- suspešuvdna
- smávimus ávdnasat luovosčázis
svak vind - jiella
sylinder - sylinddar
symmetri - symmetriija
Symmetrilinje - Symmetriija linnjá
synke - vuodjut
sysselsetting - bargosajiidmearri
systematisere - vuogáidahttit
tabell - tabealla
tall - lohku/logut
tallinje - lohkuliinnjá
tallmønster - lohkominsttar
tallpyramide - lohkopyramiida
tallrekke - lohkuráidu
tele - duollu
tele - girsi
telle - lohkat
telle i kor - ovtta njálbmái lohkat
teller - čájeheaddji
temperaturforvitring - temperatuvra golladeapmi
temperaturmåler - temperatuvramihttár
termohalin sirkulasjon
- global vannsirkulasjon pga ulikheter i temperatur (termo) og saltholdighet (halin)
- termohalin birrajođaldat
- globalalaš čáhce birrajođaldat go lea erohus temperatuvrras (termo) ja sáltehivvodagas (halin)
terning - bircu
tertiær
- tidsepoke fra 65 millioner år til 2.7 millioner år
- tertieara
- áigodat 65 miljovnnas 2.7 miljovnna jagi rádjái
tertiærnæring - tertiálaealáhus
tettsted - čoahkkebáiki
tid - áigi
Tidel - Logádas
tidsforskjeller - áigeerohusat
tidsuttrykk - áigebáhkkudus
tier - logeš
tilfeldighet - soaittáhat
time, minutt, over, på - tiibmu, minukta, badjel, váile
Titallssystemet - Logešvuogádat
tjenesteyting - bálvalusdoaibma
topografi
- Topografi er en beskrivelse av jordoverflatens terreng og synlige objekter, slik som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, bebyggelse og veier.
- topografiija
topografisk - topográfalaš
toppvinkel - geahčečiehka
transportbånd - fievrridanboagán
Trapes - Trapesa
trappetrinn - boarddabánit
trekant - golmmačiegahas
trekanttall - golmmačiegatlogut
trykk - deaddu
tsunami - cunami
tundra - duolloduottar/girseduottar
tung - lossat
tusen - duhát
tykk
- om flate objekter
- assái
tykk
- om runde objekter
- gássat
Typetall
- Det tallet det er flest av, kalles typetall
- Dávjjimuslohku
- Dat lohku mii lea dávjemus
ulik - vealalaš
Ulikhet - earáláganvuohta
ulikt - vealalaš, ii leat seamma stuoris
Undersøkelse - Iskkadallan/Guorahallan
urtid - eamiáigi/álgoáigi
utbredelse - leavvan
utslipp - luoitin
Utvidet form
- ( 325= 300+20+5)
- Viiddiduvvon hápmi
- ( 325= 300+20+5)
Utvidning - Viiddideapmi
utviklingsland - ovdánahttinriika
vannkanal - čáhcekanála
vannskille - čáhceearru
varm flekk
- hot spot
- báhkkabáiki
varmfront - liegganjunuš
våtmarksområde - njeaššeeana
vær - dálki
vegetasjon - šaddan/šaddogeardi
vekstområder - šaddoeatnamat
vekstrate - stuorrunrádjá
velferdsstat - čálgostáhta
velstand - biresbirjejeaddji
verdenskart - máilmmikárta
verdensrommet - máilmmiávus
vest - oarji
vindstyrke - bieggagivrodat
Vinkel - Čiehka
Vinkelsum
- Summen av vinklene i en trekant er 180º
- Čiehkasubmi
- Čiehkasupmi golmmačiegahasas lea 180º
vise
- om retning
- čujuha
vitenskapsmann - dieđaalmmái
volum - geassu, volum
vulkan - vulkána
vulkanutbrudd - vulkánjamáhus
vurdere - árvvoštallat
Weichsel
- siste istid i Nord-Europa
- Weichsel
- maŋimuš jiekŋaáigi Davvi-Eurohpas
Yngre dryas
- tidsperiode, 10 900-9 600 f.kr. Betegner en periode med kaldere klima da breene rykket fram. Dryas octopetala, latinsk navn på reinrose, som vokser i kaldt klima
- Nuorat dryas
- Galbmaáigodat mii lei 10 900-9 600 jagi ovdal Kristtusa. Dán áigodagas sturro jiehkit. Namma boahtá latiinnalaš namas nuorssás (dárogillii reinrose), Dryas octopetala. Nuorsárássi šaddá galbma guovlluin