Det er noe eget ved biografier. Ingenting er som innblikk i andres livshistorier. Bokhandlene er fulle av biografier denne høsten. Denne biografien skiller seg ut fordi det er oppvekstdokumentaren fra virkelighetens Finnmark som alle har ventet på. 

Sven Utsi forteller åpent og ærlig om familieforhold, en forvaklet farsfigur og de tøffe oppvekstårene i Austertana på 70- og 80-tallet som førte til hevndrap og dermed en vanskelig tid med fengselsopphold. Dette var opptakten til et liv med ran, vold, og katt og mus lek med politiet og utallige flere fengselsopphold. Vi kan også lese om hvordan han til slutt kom seg ut av det kriminelle livet. Alt dette formidlet på en glimrende måte av Susanne Hætta.

Selv om dette først og fremst er fortellingen om Sven Utsi, som var Norges farligste mann, er det samtidig en fortelling om samfunnslivet, familie- og slektsforhold i en liten bygd der alle kjenner alle, men der åpenbar grov omsorgssvikt blir lagt lokk på. Dette er også en fortelling om hvordan vold, rus, omsorgssvikt, mobbing, dårlige voksenroller i nærmiljøet og skamfølelsen i oppveksten preger et barnesinn og avler aggresjon, frustrasjon og dårlige holdninger. Hjelpeapparat, politi og skole var fraværende og noe folk ikke hadde stor tiltro til.

Boken avrunder med uttalelse fra en av landets fremste forskere på sammenhengen mellom oppvekstmiljø og kriminalitet, Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen. Hun forteller hvordan barn som opplever vold, rus, omsorgssvikt, mobbing og mishandling under oppveksten har større sjanse for å havne i kriminelle miljøer, enn andre barn. 

Vi får innblikk i både den muntre og skremmende Sven Utsi, og mye av det han har holdt på med opp igjennom årene. Noen vil mene at boken bidrar til at kriminelle blir framstilt som helter.  Alle mennesker formes av miljøet, menneskene rundt seg og samfunnet de vokser opp i og lever i. Likevel er det slik at vi alle må vi ta ansvar for egne handlinger etter at vi er voksne. Det er ingen tvil om at Utsis kriminelle løpebane og hensynsløse framferd har etterlatt seg traumatiserte menneskeskjebner.

Utsi avslutter boken selv med et ønske om å hjelpe unge lovbrytere med å snu om på livet sitt, og at voksne ikke lukker øynene for vold mot barn.

På den tiden Utsi vokste opp var det ikke vanlig å gripe inn i folks barneoppdragelse. Det var en privatsak. Først nå, etter den senere tids avsløringer der folk står frem med sine historier og opplevelser fra barndommen har vi innsett at ikke alle voksne egner seg som omsorgspersoner og at de kan gjøre stor skade på egne og andres barn.  Vi har et romantisert syn om at far og mor intuitivt alltid gjør det beste for sine barn. Vi må ikke glemme at far og mor bare er mennesker. Derfor er det viktig at lokalsamfunnet tar ansvar med holdningen om at barna er våre, og at det er lav terskel for omsorgshjelp og oppfølging.

Heidi Guttorm Einarsen
Redaktør i ČálliidLágádus/ForfatternesForlag

UTSI - veien ut av det kriminelle livet NOK  299,-